Søk
  • steinerikkirkeboen

200 millioner europeere er avhengige av vann fra isbreene i Alpene. Nå smelter de.

Søen kommer seinere og går tidligere. Isbreene smelter. I Alpene er det kritisk. Klimaendringene der vil ramme et par hundre millioner europeere.

ÉN SNØKANON GIR INGEN VINTER NÅR KLIMAET IKKE VIL SPILLE PÅ PARTI. SLIK SÅ DET UT PÅ BREEN I VAL SENALES I OKTOBER 2018. FØR VAR DET ALLTID HELT HVITT HER OPPE PÅ 3000 METERSHØYDE PÅ DEN TIDA.


I Arktis smelter isen. Konsekvensene for det globale klimaet kan bli store. Sel og isbjørn sliter. Midt i Europa smelter også snø og is. 200 millioner av mennesker trues av klimaendringer i Alpene. De truer drikkevannet deres og de truer arbeidsplassene deres. I Østerrike er hver 14. arbeidsplass knyttet til vinterturismen. Hva skjer med dem hvis snøen blir borte?

Nedgangen har begynt

I Sveits er nedturen godt målbar. Der ble det i toppåret 2007/08 registrert ni millioner vinterovernattinger i «Touristzone Berg». Vinteren 2017/18 var det 7,7 millioner overnattinger, en nedgang på 14 prosent.

Så spørsmålet om vinterturismens fremtid er relevant å stille.

Vinteren er blitt kortere og mildere, snøen kommer seinere, går tidligere og det er ikke så mye av den som før. Det er den langsiktige trenden.

Men det finnes alltid unntak.

Rekordvinter...

I VM-vinteren 2019 falt det rekordmye snø i Seefeld i Tirol. 505 centimeter snø kom det i desember, januar og februar. Den gamle rekorden, fra 2012, var på 487 cm. Veldig mange steder i Alpene noterte seg for snørekord.

Selv om det førte til rasfare, stengte veier og isolerte landsbyer, pusta mange lettet ut, endelig var vinteren sånn som den pleide å være.

Men den var ikke det.

Det ble nemlig også satt en annen rekord, i Tirol var den vinteren ekstremt mild. Gjennomsnittstemperaturen var mellom 0,5 og 1,2 grader høyere enn normalt.

Vinteren er blitt mer marginal. I Seefeld (1200 moh) ble det godt illustrert til jul. Jul og nyttår er den viktigste sesongen for mange skidestinasjoner. Det er ikke uvanlig at alpinanlegg har 25 til 30 prosent av omsetningen sin på to snaue uker rundt jul og nyttår. Da er det viktig med snø!

Den ene, viktige graden

I Seefeld regna det ganske sammenhengende i mer enn to døgn før temperaturen falt så mye at regn ble til snø i siste liten, i 7-tida om morgenen julaften. Nede i lia fortsatte det å regne. Men i Seefeld la det seg 10-15 centimeter med fin, hvit juledekorasjon. Det holdt akkurat, men det illustrerer at Skiforen-ingens tidligere ildsjel Rolf Nyhus tok feil da han for noen år siden slo fast at «ingen steder er én grad viktigere enn i Oslo om vinteren». Stadig flere steder er avhengige SEEFELD, JULAFTEN 2018 KL. 9. REGN ER . av å ha den graden som skiller snø fra BLITT TIL SNØ. JULA ER REDDA I SISTE LITEN vann på sin side om vinteren.

DET ER IKKE SIKKERT FRAMTIDAS JUL ER Én kanon i 1991. 224 i dag

Men virksomheten er avhengig av snø. I 1991 tok de konsekvensen av at vinteren ikke var til å stole på, de kjøpte sin første snøkanon.

- I dag tror jeg vi har flere kanoner enn den østerrikske hæren. Med 224 kanoner snølegger vi et område på 500.000 kvadratmeter. Vi er ikke lenger avhengige av at det snør, får vi kuldegrader – og det får vi - lager vi snø, forsikrer Werner Friesser. Han er borgermester i Seefeld, og daglig leder i det delvis kommunalt eide alpinanlegget. Og en ivrig bruker av yr.no utover høsten.

- Det er en god tjeneste, men vi har flere BORGERMESTER FRIESSER HAR FLERE som vi følger nøye. Så fort kuldegradene KANONER ENN ØSTERRIKES HÆR OG melder seg, fyrer vi av kanonene, sier HAR TRUA PÅ AT SEEFELD VIL VÆRE ET SKISTED Friesser som de siste åra har fått en tung I MANGE ÅR FRAMOVER utgiftspost han før ikke hadde.

- Ti prosent av våre inntekter, en drøy million Euro (ti millioner kroner), går med til å produsere den snøen vi før fikk gratis fra oven.

Bruker milliarder på snø

Og han er ikke alene om å bruke mye penger på snø. Horst Scheibl leder «Arbeitsgruppe Skianlagen» i Salzburger Land, en delstat i Østerrike med en halv million innbyggere, mange store skianlegg og 14 millioner vinterturister i året.

- For 30 år siden vedtok vi at det var nok store taubaner i våre fjell. Vi skulle ikke bygge flere. Likevel er det på 25 år investert 6 milliarder Euro (60 milliarder kroner) i utvikling og fornyelse av våre anlegg. De siste åra har 30 prosent av investeringene gått til snøproduksjon.

Snøkanoner kan være forskjellen på liv og død. Mange små, lavtliggende anlegg uten snøkanoner har måttet gi seg, likevel er Scheibl optimist på vegne av næringa.

- Ja, vi har så mange store anlegg som er så godt rusta med moderne teknologi at de kan møte de klimaendringene vi står overfor. Det er av avgjørende betydning for at vi skal klare å opprettholde bosettinga i fjelldalene. Uten skianlegg og turisme forsvinner arbeidsplassene - og ungdommen ned til byene.

Må omstille

Jürg Stettler er visedirektør ved Institutt for reisenæring ved høyskolen i Luzern, Sveits. Har tror ikke snøkanoner er løsningen på vinterturismens problemer. Det er omtrent så fremtidsrettet som å tisse i buksa for å holde varmen.

EKSPERTENE KAN SI HVA DE VIL, FOR LAVTLIGGENDE ALPESTDER ER SNØKANONENE EN REDNING. I NOEN ÅR TIL.


- Alt tyder på at utviklinga fortsetter, og at vintrene fortsetter å bli mildere. Selv om det fortsatt vil være snø i stor høyde, vil prisene bli så høye og rekrutteringen så liten at den tradisjonelle vinterturismen gradvis må avvikles hvis snøen forsvinner fra der folk bor. Vi må tenke helt nytt om bærekraftig fjellturisme, sier han til den sveitsiske avisen Blick. Det går ikke an å satse på skianlegg hvis det ikke er snø.

Men alt er ikke bare trist, Stettler tror Alpene vil bli enda mer populære i framtidas hetere sommere: - Vi kan lokke med svalt og kjølig klima. Det vil bli mer attraktivt i fremtiden.

Spa-anlegg

Mens alpinanleggene satser på snøkanoner i sin kamp mot klimaendringene, bygger hotelleierne spa-anlegg. Stadig større og stadig flottere spa-anlegg. De gjør hotellene klimauavhengige, spa-anleggene fungerer like fint uansett hva klimaet finner på. I spa’et skinner alltid sola, og badevannet er perfekt temperert.

- Dessuten bidrar de til å forlenge sesongene, i spa’et er det alltid sesong, sier Kari Kraus på turistkontoret i Seefeld.

Det er ikke lett å friste med uteaktiviteter vår og høst når man ikke aner hvordan føret er. Men spa’et kan man alltid stole på.

Så er det selvfølgelig et paradoks at de energikrevende tiltakene som skal redde alpinanlegg og hoteller fra klimaendringene, setter ytterligere fart i utviklinga de skal reddes fra.

SPAET ER TIL Å STOLE PÅ. DER ER DET Pinglebre

SABILT KLIMA OG ALLTID SESONG. Overalt i Alpene ser du konsekvensene av et mildere klima. Siden 1987 har de norske langrennsløperne hver eneste høst vært på treningsleir på breen i Val Senales i Syd-Tirol, Italia. Aldri har de sett den så liten og ynkelig som i fjor, og rundt den var det ikke, som vanlig, hvit snø. Det var bart fjell.

- Jeg har vært på mange breer i Alpene i høst, og jeg har aldri sett dem så små og med så lite snø som i år, sa den svenske alpinisten Sara Hector før den alpine sesongåpningen høsten 2018. Hun synes utviklingen er skremmende.

- Dette er skummelt, har danske Dean Jacobsen sagt til videnskab.dk. Han er ikke alpinist, men førsteamanuensis ved Københavns universitet. Han har vært med i en av flere

internasjonal forskergruppe som har sett på klimaendringer og issmelting i Alpene.

Fjellet smuldrer opp

Klimaendringene berører mange, også Sébastien Montaz som er født og oppvokst i Saint Gervais ved Chamonix i Frankrike. Han er fjellfører og skiinstruktør og merker endringene på kroppen.

– Vanligvis skjer forandringer i fjellet sakte. Nå ser vi forandringer nesten for hver årstid. Det har endret seg dramatisk siden jeg var guttunge, og hvem vet hvordan Alpene vil se ut når datteren min vokser til? spør han i et intervju med Det europeiske miljøbyrået (EEA) .

- De tradisjonelle rutene er blitt utrygge, og vi må finne nye. Enkelte steder hvor vi brevandra for bare fem år siden, er isen borte, og fjellet ligger bart. Permafrosten, som har holdt fjellet sammen i tusenvis av år, smelter. Snø og is smelter om dagen og fryser om natten, og dette gjør at fjellet smuldrer opp, sier Montaz.

Breene forsvinner

Og skumlere blir det. GLAMOS, et samarbeid mellom flere universiteter som følger de rundt 1500 sveitsiske isbreene med falkeblikk, karakteriserte 2018 som et ekstremår. Da mener de ismassen i de sveitsiske alpene ble redusert med utrolige 1.400.000.000 kubikkmeter is og snø.

- Til tross for mye snø mange steder i vinter gjorde den varme sommeren at det hydrologiske året som sluttet 30. september 2019 ble enda et ekstremår, selv om det ikke er så ille som året før. Det er regionale forskjeller, men konklusjonen er at én kubikkilometer med breis, det tilsvarer ett års forbruk av drikkevann i hele Sveits, forsvant fra sveitsiske i løpet av året. I løpet av bare to uker med ekstremvarme i juni og juli ble det beregnet at 800.000.000 tonn (0,8 kubkkilometer)med snø og is bokstavelig talt fordampa, sier seniorforsker Andreas Bauder ved GLAMOS.

Siden årtusenskiftet har 500 småbreer i Sveits forsvunnet og brevolumet er redusert med 20 prosent. De fem siste åra er det blitt redusert med ti prosent.

- Fortsetter det slik, er det realistsk å se for seg at alle sveitsiske breer forsvinner, sier Bauders kollega, Matthias Huss, til sveitsisk TV mens han med en åtte meter høy stang viser hvor mye is som i løpet av det siste året har smelta på ett punkt på Rhônebreen. – Dette er ekstremt mye.

2020 har ikke vært et ekstremår. Men selv om det ser bedre ut på breen over Val Senales, har ikek utviklinga stoppa opp.

- Dette året har ikke vært så ille som de tre foregående, men likevel har isbreene i Sveits minka med ytterligere to prosent, sier han. – Og det er veldig mye is, opp mot en kubikkilometer.

Millioner av mennesker blir berørt

Klimaendringene i Alpene er dramatiske, MATHIAS HUSS (til h.) SJEKKER OG MÅLER og de berører mange fler enn fjellførere, OG HAR I ÅREVIS SETT AT ISBREENE HJEMME skiløpere og hotelldirektører. «Europas I SVEITS LANGSOMT FORSVINNER. FOTO: vanntårn» er ett navn på Alpene. Ifølge Clara Streule, WSL. EEA kommer 40 prosent av Europas ferskvann derfra. En rekke av de store europeiske elvene har sitt utspring her, blant andre Rhinen, Donau, Rhône og Po.

Det er ikke bare norske skiløpere på treningsleir som har registrert at isbreene minker og er i ferd med å bli borte. På Rhône-breen i Sveits, på Tysklands eneste isbre som ligger på landets høyeste fjell, Zugspitze, og flere andre steder har lokalbefolkningen i mange år forsøkt å forsinke utviklinga ved å dekke til deler av breen med digre «laken» som skal reflekterer de varme solstrålene. Det hjelper. Litt. Men utviklinga går ubønnhørlig feil vei for alpebreene.

- Det som skjer er ekstraordinært, sier Samuel Nussbaumer. Han forsker på isbreer ved Geografisk institutt ved universitetet i Zürich, og frykter at det som kommer til å skje, er like ekstraordinært: - Våre prognoser sier at volumet av alpeisbreene vil bli halvert fra 2017 til 2050. For den siste halvpart av dette århunderet spriker prognosene mer, forskerne mener at volumet av Alpenes breer i 2100 i beste fall vil være 1/3 av hva det var i 2017. I verste fall er de borte. Det spørs hvor mye temperaturen stiger.

Dramatiske konsekvenser

Forskerne har flere spørsmål enn svar på hva som skjer hvis ting slutter å være slik de har vært i 10.000 år, siden siste istid. Men en ting later de til å være sikre på, det kan bli dramatisk.

Men gjør det noe om breene forsvinner? Trenger vi dem?

sommeren – da behovet for vann og

vanning er stort.

Uten breer og med mindre snø og mer regn vil det bli mer vinteravrenning og mindre vann når det trengs som mest. Det betyr flere flommer og jordskred om vinteren, mer tørke om sommeren og større svingninger i vanntilførselen året gjennom.

Berører alt og alle

SVEITSISKE "BLICK" TAR KLIMAENDRINGENE Et varmere klima og endringer i I ALPENE PÅ ALVOR OG HAR SATT FOKUS PÅ VINTEREN vannforsyningen vil påvirke alt, fra insekter SOM FORSVINNER og planter til bønder, kraftprodusenter og hotelldirektører. De totale konsekvensene overskuer ingen, men endringen kan forverre eksisterende vannressursproblemer og vil kunne føre til konflikter mellom brukere, både i alperegionen og andre steder. Særlig Sør-Europa vil kunne bli utsatt for hyppig tørke.

Og problemet er mye større enn «bare» Alpene. Selv om det er et av områdene hvor breene smelter raskest.

I landene rundt Himalaya og i deler av Sør-Amerika får mer enn en milliard mennesker mer enn halvparten av drikkevannet sitt fra den årlige smeltingen av breer og snø. Hvis breene forsvinner, og det er de i ferd med å gjøre, blir det også slutt på smeltevannet. I Himalaya har breene minket i utstrekning med én prosent hvert eneste år siden år 2000 ifølge en studie i tidsskriftet Science Advances.

I den sammenhengen blir problemet med sommerskiløping ganske lite – og snøkanoner og reflekterende laken er ikke løsningen.

17 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle