Søk
  • steinerikkirkeboen

Akerselva II: Skulle bli kanal

Oppdatert: mars 9

På slutten av 1800-tallet, omtrent samtidig med at Bruksbanen ble utreda, dukka et annet transportalternativ opp i diskusjonen: Å lage kanal av Akerselva.

Som jeg beskrev i forrige post, sleit industrien langs Akerselva med dårlige kommunikasjoner helt til bilen kom og ordna opp (den gangen var bilen løsningen på Oslos problemer...).

Før bilen slo gjennom, satsa noen på at ei jernbanlinje langs Akerselva kunne erstatte hest og vogn og bli redningen for bruk og fabrikker langs Akerselva. Andre trudde på å gjøre nedre del av elva om til en kanal. Brukseierne ville utbedre elvas nedre del slik at den ble en 22 meter brei kanal helt inn til en indre havn på Nedre Foss, der Mathallen ligger i dag. På den skulle det gå digre lasteprammer bringe varer og gods til og fra skipene på havna.

PLANENE OM Å GJØRE NEDRE DEL AV AKERSELVA OM TIL EN KANAL HVOR LASTEPRAMMER KUNNE FRAKTE VARER MELLOM HVANA OG FABRKKENE, SÅ STILIGE UT PÅ PAPIRET. LENGER KOM DE ALDRI. ill.: Oslo byarkiv.


«Gjør Akerselva farbar for pramme», lød det i et fellesskriv fra samtlige brukseiere til kommunen i 1908. Tanken var at lastepammer skulle transportere råvarer fra skipene på kaia til fabrikkene langs elva og ferdigvarer den motsatte veien.

Direktøren ved Vulkan, som var et mekanisk verksted der Mathallen ligger i dag, krevde at man måtte mudre opp elva og gjøre den farbar for «gruntgående prammer». Trafikken på Kristianias gater ville bli lettere, ny industri ville lokkes til hovedstaden og «den allerede nu stærkt optagne havn» ville få avlastning fordi «mange Fartøier kunde ligge paa Havnen og losse lige i Pramme».

På nyåret 1909 nedsatte formannskapet en komité som skulle ta stilling til kanalisering av Akerselva. Komiteen, så for seg en kanal med 22 meters bredde der fire lektere kunne passere hverandre. Lå lekterne fortøyd langs bredden på begge sider, ville det være en 12 meter bred ferdselsåre langs midten av elven med en vanndybde på to meter.

Men hverken den eller seinere, forbedrede utgaver av planen hvor kanalen skulle være 30 meter bred nederst og bare ti meter ovenfor Ankerbrua, ble realisert.

Akerselvakanalen kom aldri lenger enn til papiret. Bortset fra et hus i Christian Kroghs gate.

Pakkhuset

Et minne om de storstilte kanalplanene står fortsatt igjen ved Akerselva. Sam Eydes Pakkhus A. Industrigründer Eyde, mannen som også sto bak planene om Bruksbanen, som heller ikke kom lenger enn til papiret, hadde med seg ideer fra byer på Kontinentet da han etablerte seg med eget arkitektkontor i Kristiania, og gikk inn i diskusjonen om Akerselva.

I Europa hadde Eyde sett brede kanaler og store lagerbygninger, ofte frilager hvor varer kunne ligge tollfritt til de ble tatt ut og solgt.

Han ønska det samme for Oslo, og kjøpte opp tomter langs Akerselva. Han fikk sjøl bygd det første pakkhuset langs den kommende kanalen, i Christian Kroghs gate 30.

Med stor festivitas og kronprinsregenten til stede ble det åtte etasjer høye bygget med heisekraner på utsiden og store porter ut mot elva åpna i 1903.

Så kom automobilen og utkonkurrerte OPPRINNELIG ET PAKKHUS. I DAG ET hele greia før den kom i gang. Men selv "VANLIG" BOLIGHUS MED EN UVANLIG om det er langt mellom HISTORIE. FOTO: Rolf Øhman lasteprammene på Akerselva, står Pakkhus A fortsatt som et minne om de store planene. I dag er det et bolighus.








266 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle