Søk
  • steinerikkirkeboen

Da kong Oscar II ble hoppa over

Nydalsbakken var både kjent og frykta i hoppkretser. Det var her kronprins Olav hoppa og dronning Maud «skalv i mamelukkene». Men det var i den siste, Nydalsbakken 3.0, av bakker i Nydalen. Vi begynner med begynnelsen.


Når det begynte er ukjent, men vi veit hvor det begynte. Det begynte med en bakke som først het Solkollen men siden fikk navnet Mester-bakken. Den lå på Grefsen-sida, østsida, av Akerselva. Den begynte på «Utsikten» på toppen av åsen, passerte enden av Tverrvei 4 og endte nede ved fabrikkene i dalens bunn.

Som nevnt, ingen veit når det første hopp ble tatt i Solkollen, men Sagene Skiklub skal tidlig på 1870-tallet ha arrangerte hopprenn der «som var meget vellykkede og samlet mange tilskuere».

KONGEN STÅR UNDER HOPPET MED FLOSSHATT, LUDVIG HAUGERUD SUSER OVER OG FOLKET JUBLER. MORENBLADETS TEGNER SÅ DET HISTORISKE HOPPET SLIK.

Kongerennet

Kanskje stemmer det, helt sikkert er det at det var renn i bakken i 1876. Da var kong Oscar II til stede, til og med under det høye hoppet. Der sto kongen av Sverige og Norge – med flosshatt – og lot seg overhoppe av Ludvig Haugerud.

Det sier vel ett eller annet om hoppsportens posisjon på den tida.

«Kongerennet» fikk 29. februar 1876 behørig omtale i Morgenbladet: «Rendene ble holdt i Solbakken, og det var ingen betaling, hverken for løper eller tilskuer. Hoppet var lagt ved foten av bakken, saa man kom ned paa sletten, og man brugte en stor stav til at støtte sig paa naar man kom ned. Hoppet var meget høit, sikkert over 3 alen. Kongen stillet seg opp under hoppet i staaende stilling, (han INGENTING ER IGJEN ETTER MESTERBAK- var nemlig en høi mand) og saa sto en KEN, MEN DEN LÅ INNI KRATTET HER ET utfor og klarte seg bra. Det var Ludvig STED. Haugerud, en i sin tid bra løper. For den bedriften fikk han 20 kr. i guld av kongen».

Det var her, i bakken kong Oscar II besøkte, den begynte, den «seriøse» skihoppinga her i strøket. Om ti meter ikke høres så veldig langt og seriøst ut, var det ingen spøk å hoppe da foten var festet til skia kun med en tåbinding av vidje, og ingen ennå har skjønt at det er lurt å tråkke sletta. På disse tider var hoppet plassert i overgangen; de djerve herrer landa på sletta, og brukte en lang stav til å dempe litt av slaget som blir tøft når du lander på flat mark. Sletta ble etterhvert hullete som en sveitserost.

Hopprevolusjon

En gang, sannsynligvis i 1881, skjedde en hopprevolusjon i Mesterbakken, ifølge Søren Christoffersens nedtegnelser som er gjengitt i Nydalens jubileumsbok.

Da kom to unge brødre fra Telemark på tur til hovedstaden for å drive skiopplæring. Revolusjonerende skiopplæring.

Hofjægermesteren hadde «faat fat på to telemarksgutter som læremestre for os. Jeg husker de kom en søndag og hadde sin opvisning i Solbakken, hvor de lavet et lite hop øverst i det bratteste unnarend og tok fart fra den øverste avsatsen, kjørte utfor og hoppet næsten hele unnarennet ned. Dette var den første begyndelse til den nuværende skibedrift her i Nydalen».

Gutta fra Telemark

De to telemarkingene var de vidgjetne brødrene Torjus og Mikkel Hemmestveit. De var født i 1860 og -63, og var altså svært unge da de reiste fra skibygda Morgedal for å lære byguttene et og annet triks i skibakkene. De satte seinere verdensrekorder i skihopping i Red Wing i USA. Mikkel hoppa 31,1 meter i 1891 mens Torjus flytta rekorden med én fot i 1893. Hans rekord sto i fire år.

Brødrene Hemmestveit lanserte moderne skihopping i Nydalen og Kristiania. De endra sporten dramatisk da de flytta hoppet godt oppe i lia og svevde nedover bakken og ikke utover sletta. Det var en revolusjon som var større enn overgangen til V-stil hundre år seinere.

FOLKET MØTTE OPP NÅR DET VAR RENN I MESTERBAKKEN. FOTO: Historielaget G-K-N.


Det har altså ikke alltid vært unnarenn i hoppbakker. Det var telemarkingene som fant det opp, og som innførte det til Kristiania.

Den moderne hoppinga så dagens lys i Telemark. Og den ble gjenfødt i Nydalen.

Smalhans

Det var trange kår i arbeiderstrøket Nydalen på slutten av 1800-tallet. Skulle man ha ski, så måtte man lage dem sjøl eller bestille; «det var en som arbeidet ved Brækkesagen som lavet ski, og prisen var fra 1-1,5 kr. pr. par. I byen var det næsten ikke ski at opdrive», står det i Nydalens Skiklubs jubileumsberetning fra 1986.

En annen mulighet var hofjægermester og bestyrer ved Nydalens Compagnie, Otto Gjerdrum – nå veit du hvorfor det heter Gjerdrums vei i Nydalen. Han gikk til innkjøp av ski som han lånte ut til gutter som ikke hadde og han arrangerte årlige gutterenn i bakken helt fram til det første landsrennet ble arrangert der i 1885. Det rennet skal ha motivert noen unggutter til å stifte Nydalens Skiklub 16. mars 1886. Bakken kom før klubben.

I «Kongerennet» var det mer enn 50 påmeldte, fra 7 år og oppover – de yngste hadde et mindre hopp i en mindre bakke. Til Skiklub’ens første landsrenn, i 1891, var det påmeldt 90 hoppere, og det skal ha vært 2000 tilskuere som omkransa bakken og så vinneren strekke seg 17,5 meter.

Tatt av toget

Det var et yrende liv i Solbakken, som ble omdøpt til Mesterbakken for å hedre hofjægermesteren, den ivrige og generøse skientusiasten.

OTTO GJERDRUM HADDE EN FINGER MED Men etter rennet i 1897 var det slutt. Da

I MYE I NYDALEN PÅ SLUTTEN AV 1800- Da kom framskrittet, i form av ei jernbane-TALLET. FOTO: Historielaget G - K - N. linje,dundrende. Gjøvikbanen, som sto fiks ferdig i 1900, delte Mesterbakken i to allerede i 1898. Bakken levde videre som en liten guttebakke på nedsida av togsporet, men nydølene måtte ut på leiting etter et nytt, velegna bakkeemne.

BRATT OG ULENDT VAR DET, MEN FOLK STRØMMA LIKEVEL TL NÅR DET VAR HOPP-RENN I MYRERBERGET. FOTO: Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen.

Myrerberget

Og det måtte de et stykke unna for å finne. Ifølge Finn Geirans artikkel i «På jagt og vagt» endte jakten med at skihopperne fikk – hofjægermesteren igjen? – Nydalens Compagnies støtte til å kjøpe tre mål av Myrer gård oppi lia sør for Maridalens Turisthotell, som lå der hvor Rønningen folkehøyskole ligger i dag. Der anla de Myrerberget. På dugnad bygde de en bakke hvor de dristigste strakk seg 26 meter. Bakken var dermed nesten dobbelt så stor som Mesterbakken, og den hadde tribuner. Alle spor av den bakken er borte, men deler av sletta var omtrent der Furukollveien går i dag.

Publikum, de som ikke var så heldige at de disponert hest og vogn – den første automobilen kom til Kristiania i 1899, men Schous bryggeri som eide bilen våget seg kanskje ikke opp i bratte vinterveier med sitt dyrebare kjøretøy – kunne ta toget til Kjelsås stasjon og bakse seg opp de bratte bakkene derfra.

Om det var både tungvint og tungt, så lot ikke de hoppinteresserte seg stoppe. De strømmet til bakken. I åpningsrennet 28. januar 1899 så 4000 tilskuere 176 hoppere sette utfor.

På det meste skal det har vært så mye som 6000 tilskuer vaglet der oppe rundt Myrerberget.

Men bakken lå klønete til, og selv om lia var bratt, var bakken flat og vanskelig å hoppe i, den krevde mye vedlikeholdsarbeid og den ble aldri veldig populær. Det var derfor neppe noe problem å vedta å legge den ned da naboen, turisthotellet, ble til sanatorium i 1912. Da gikk det siste rennet av stabelen i en bakke som tida hadde gått fra.

Neste kapittel handler om den største og mest skremmende av Nydalens Skiklubs bakker, selveste Nydalsbakken. Denn fryktede.



156 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle