Søk
  • steinerikkirkeboen

Da Oslo slapp med skrekken

På formiddagen 21. desember 1972 ringte telefonen på kontoret til den unge statssekretæren Kjell Magne Bondevik. Det var krise!

Dagen etter brukte VG hele forsiden og en skrikende EXTRA-vignett til å fortelle folk at en mann hadde «Tatt desperat GIFTHEVN mot Oslo». Informasjonen om at det var helt gift i Oslos drikkevann gjorde at mange mista fokuset på juleforberedelsene, som var i sluttspurten, noen timer. Aksjonen skapte også bekymring hos de som er opptatt av reint og trygt drikkevann.

Nyrydningsmann og grisebonde

Men vi begynner med begynnelsen, og forflytter oss til Smøla. Der hadde rogalendingen Svein Severin Haugen (1930-94) i seks, syv år drevet som grisebonde og nyrydningsmann. Men etter at momsen ble innført i 1969, fikk han stadig større problemer med å få endene til å møtes. Det endte med at han VG SLO PÅ STORTROMMA måtte gå fra gården. Han mente staten urettmessig hadde tatt fra ham en million kroner, og at det var grunnen til at han måtte gi opp gården. Men overalt møtte han veggen, ingen kunne eller ville innfri hans krav.

Plantegift

Mandag 18. desember 1972 var begeret så fullt at Haugen lastet seks tønner med insektmiddelet Bladan, som i konsentrert form kan være livsfarlig og lenge har vært forbudt i Norge, på tilhengeren, satte seg på traktoren og la i vei til Oslo og Maridalen.

Tre dager seinere parkerte han på Hammeren, ved brua over Skjærsjøelva som her renner ut i Maridalsvannet. Han gjorde det på en slik måte at han enkelt kunne vippe gifttønnene ut i vannet som leverte - og leverer – over 90 prosent av Oslos drikkevann.

Han slo hull på noen av tønnene før han ringte, sannsynligvis fra en telefonkiosk på Hammeren, til statsminister Lars Korvalds unge statssekretær og forlangte 540.000 kroner for ikke å forgifte hovedstadens drikkevann. Det var halvparten av hva han mente staten skyldte ham.

Terror?

Det som kanskje kan sies å ha vært den første, moderne terroraksjonen i Norge, et halvt år før Mossad-agentene skjøt feil mann på Lillehammer, var i gang.

- Terror er et vanskelig begrep og det finnes mange definisjoner, men i juridisk forstand var det som skjedde i Maridalen ikke en terroraksjon. I Norge fikk vi terrorbestemmelser først i 2002, før det var det ikke mulig å bli dømt for terror, sier Lars Gule. Han er førsteamanuensis ved Oslo Met, forsker på ekstremisme og brukes som terrorekspert. - Men etter mitt syn er det å spre frykt ved å true med å forgifte en bys drikkevann i generisk forstand, i realiteten, en terrorhandling,

- Den første i Norge?

- Nei. Ut fra en slik generisk forståelse av terror vil jeg nok si at granatmannen som spredte frykt ved å plassere ut granater i Oslo midt på 60-tallet, også drev terror, selv han aldri satte frem noen krav, sier Gule.

Ilddåp for et ungt, politisk talent

Uansett hva hendelsen på Hammeren var, så skapte den dramatikk på statsministerens kontor.

- Det var litt av en illdåp for en ung og uerfaren statssekretær. Den alvorlige saken fikk i noen dager en medieoppmerksomhet som jeg ikke hadde vært i nærheten av, sier Kjell Magne Bondevk som var 25 år gammel og hadde sittet et par måneder i stolen da telefonen ringte.

- Var det bare å ringe til statsministerens statssekretær for hvem som helst?

- Nei, men jeg trodde det var en partifelle fra mitt hjemfylke som trengte hjelp, så jeg ba forværelset sette ham gjennom.

- Og du skjønte umiddelbart alvoret?

- Ja, og jeg ba innringeren om ikke å gjøre noe uoverveid, sier Bondevik som gikk rett inn til statsminister Korvald etter å ha lagt på.

- Han innkalte den øverste tjenestemannen, det som i dag heter regjeringsråd, til møte. Vi ble raskt enige om å varsle oslopolitiet.

HER, VED FREDELIGE HAMMEREN BRU, UTSPILTE DRAMAET SEG LIKE FØR JUL I 1972.


Politiaksjon

Det rykket mannsterkt ut med diskrete sivile mannskap og ikke så diskrete uniformerte. Det skal også ha vært skarpskyttere på plass for eventuelt å stoppe «terrroristen». Og det ble dramatisk da politiet kom til Hammeren – like etter VGs utsendte (!)- og møtte Haugen.

Haugen sto med foten på pedalen som kunne tømme tilhengerens giftige innhold ut i vannet, rettet en hagle mot politifolkene og forlangte penger.

Men de hadde ingen penger.

Hvem gjorde hva?

Det ble i stedet et kort basketak ved brua mellom politiet og Haugen. I kampens hete, før Haugen ble overmanna, gikk tønnene i vannet. Hvem som hadde skylda for det, Haugen eller politifolkene som fikk lagt ham i jern, ble ikke avklart i rettssaken. Det ble heller ikke avklart om han hadde tynna ut giften før han reiste hjemmefra. Han slapp unna med ei bot.

Til tross for intens prøvetaking de nærmeste dagene ble det aldri påvist noe gift i drikkevannet. Inntaket til renseanlegget ligger på stort dyp på den andre siden av vannet, og gifta var bokstavelig talt en dråpe i havet. Hvilke skader giften eventuelt gjorde på fiske- og insektliv i vannet veit ingen.

Sårbart

Sånn sett gikk det bra, Oslos befolkning slapp med skrekken, men hendelsen viste hvor sårbar den norske drikkevannsforsyninga er. Den er basert på overflatevann som er lett tilgjengelig. Det krever ikke mye fantasi å se for seg hva en mer sofistikert terrorist enn en desperat nyrydningsmann fra Smøla, kan stelle i stand.

- I ettertid gjorde jeg meg noen tanker om hvor sårbart vårt moderne samfunn er, sier Bondevik som vitnet i rettssaken mot Haugen og også møtte ham siden.

- Vi møttes over en kopp kaffe i stortingskantinen. Tidligere statsminister Per Borten hadde invitert ham. Han hadde stor sympati for Haugens sak, men ikke for hans framgangsmåte.

Vil ha en reservekilde

Aftenposten skrev i 2015 at det siden 2010 var levert minst seks forskjellige rapporter om Oslos drikkevann. Flere av dem kritiserte manglende sikkerhet. Tarzan Media har spurt Vann- og avløpsetaten hvordan den vurderer sikkerheten rundt Oslos drikkevannsforyning i dag.

Spesialkonsulent Audun Sørsdal har formidla følgende svar: «Vi kommenterer ikke konkrete vurderinger og tiltak. Men i takt med utviklingen i samfunnet for øvrig er også sikkerheten rundt vannbehandling og -distribusjonen blitt oppgradert år for år. Vi sikrer oss i forhold til de truslene vi har avdekket og mot de aktørene vi mener er relevante å forholde oss til etter en risikobasert tilnærming. Dagens vannforsyning til Oslo er likevel sårbar. Derfor har Mattilsynet pålagt Oslo kommune å bygge en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar 2028».

Allerede i 1973 vedtok Oslo at reservekilden skal være Holsfjorden, en arm i Tyrifjorden. Planen er å bygge en 19 km lang tunnel til et nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby. Planlagt byggestart er 2020 og det hele er antatt å koste 8,5 milliarder.

258 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle