Søk
  • steinerikkirkeboen

Det glemte VM i Holmenkollen: Mesteren måtte snike seg inn gjennom hull i gjerdet

Gunnar Andersen klarte aldri å ta NM-medalje i hopp. Men han vant VM. Selv om han ble nekta adgang til arenaen.

Det aller første ski-VM ble arrangert i Janske Lazne i Tsjekkia. Det er det knapt en tsjekker som veit. Men vi har ingen grunn til å hovere. Hvor mange veit at Oslo arrangerte ski-VM i 1930?

Da det ble arrangert, het det «FIS-renn». Ski-VM var det ikke noe som het før FIS i 1936 vedtok å innføre det. Det første offisielle VM ble arrangert i 1937.

Rennet i 1930 ble VM i 1965

Men i 1965 fikk rennet i Oslo i 1930, sammen med en rekke andre renn fra 1925 til og med 1936, VM-status. Dermed fikk vi en veldig overraskende verdensmester. Gunnar Andersens seier i 1930 ble "forfremma" til VM-gull!

På 1930-tallet opererte men ikke med deltagerkvoter på samme måte som i dag. Den norske troppen til FIS-rennet på hjemmebane i 1930 besto av en haug hoppere, 110 av de 143 som deltok var norske. Men det var likevel ikke plass til Gunnar Andersen fra Modum, til tross for at han hadde en rekke gode plasseringer både tidligere år og i VM-sesongen. Det skapte et sterkt lokalt engasjement. De aksjonerte for å få n’Gunnar inn på laget ved å skrive avisinnlegg og brev og de tok kontakt med ledelsen i Skiforbundet.

Tatt ut – slapp ikke inn

Og aksjonistene vant fram; Andersen ble tatt inn i troppen i 12. time. Faktisk så seint at han ikke hadde fått deltagerbevis da han kom til arenaen 1. mars 1930. Og uten deltakerbevis nix adgang, vaktene nekta bestemt Andersen, i fullt hopputstyr, å komme inn på arenaen.

Der sto han, med skia på skulderen, på gal side av gjerdet mens tida gikk. Da kom lagkamerat Erling Nøkleby forbi. Han visste om et hull i gjerdet. Andersen ble sendt gjennom hullet og opp til hoppet hvor han fikk startnummer og gjorde sine forberedelser.

Hoppbombe

- Jeg tror faktisk jeg fikk blod på tann fordi jeg ble uttatt så sent, og klemte til alt jeg kunne i første løype (omgang), sa Andersen til Aftenposten før VM i 1966.

48,5 meter kunne ingen straffe i første omgang. Selv om han slo av en halvmeter i annen omgang og storfavoritten, Reidar Andersen, strakk seg helt ned til 50 meter, holdt det til seier for mannen som vaktene ikke ville slippe inn i arenaen.

Reidar Andersen ble aldri verdensmester, men han vant tre sølv (1930, -35 og -37), mens Gunnar Andersen ikke kvalifiserte seg for flere mesterskap.

Publikumssuksess og hjemmedominans

Og selv om mesterskapet i ettertid er blitt glemt, var det stort i sin samtid. Begge hopprennene, det kombinerte og det spesielle, skal ha trukket 60.000 tilskuere til bakken. Så var da også mye å juble for. I kombinert ble beste utlending nummer 15. I det spesielle hopprennet var det ni nordmenn blant de ti beste og 27 blant de 30 beste. Ingen tvil om hvor hopphegemoniet lå.

Motstandere av spesialisering

Og det til tross for at nordmennene var skeptiske til rene hopprenn. For dem skulle gode skiløpere både kunne hoppe langt og gå fort, det var kombinert som gjaldt. Det var en av grunnene til at det i Norge var skepsis til å påta seg FIS-rennet hvor det ble konkurrert i hopp og langrenn i tillegg til kombinert. Først i 1933 ble det arrangert NM (Nydalsbakken) og holmenkollrenn i spesielt hopp, før det var det bare langrenn og kombinert.

En annen grunn til den norske skepsisen var frykt for at slike internasjonale renn skulle ta glansen fra Holmenkollrennet.

21 år før Hjallis

Tross skepsisen, mesterskapet ble fullstendig dominert av vertene. Nordmennene vant tre av fire øvelser, de tok alle fire sølvmedaljene og to av fire bronse.

Bare på femmila glapp gullet. På grunn av en fotograf. Arne Rustadstuen, som vant 17 kilometeren, startet som nummer 73 på femmila og kom i mål som nummer to. Likevel holdt det ikke til å få revansje over svenske Sven Utterstrøm som hadde slått ham på femmila i Holmenkollen året før.

GULLET GLAPP DA RUSTADSTUEN BLE FELT AV FOTOGRAF I SISTE UTFORBAKKE.

UVISST HVEM SOM TOK BILDET NÅR OG HVOR. MEN FLOTT ER DET.

I den siste utforbakken, 300 meter fra mål, glapp det. En overivrig fotograf tok seg ut i løypa, Rustadstuen kjørte rett på ham, og falt. Fortumlet kom han seg opp og i mål til klar ledertid. Men da Utterstrøm kom, viste det seg at han var 53 sekunder foran.

«Alle» var enige om at Rustadstuen tapte minst ett minutt på fotografen som var i veien 21 år før den berømte blitzen som felte Hjallis i 1951. I Holmenkollen var det ingen mulighet til å gå på nytt!

PS

Verdensmester Gunnar Andersen (født 1909) er ikke den samme som fotballspilleren og skihopperen Gunnar Andersen (født 1890) som i 1918 ble den første vinner av «Kammerherre Egebergs ærespris».


Kilder:

VM på ski ’97 (Adresseavisen,1997)

Kjell-Ivar Petterson: Historien om OL og VM på ski (Dreyer, 2014)

Svendsby/Holm: Gullfest i Kollen (Schibsted, 2011)

Aftenposten

Wikipedia

358 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle