Søk
  • steinerikkirkeboen

Eplet som ikke ville dø

Først da det begynte å dø, ble det liv i eplet. Etter fem måneder med stillstand, begynte det å skje ting. Eplet ble brunt og bløtt, og det begynte å boble der stilken hadde vært, den bare forsvant.

Sommeren 2012 glemte jeg igjen et eple på arbeidspulten da jeg dro på ferie. Da jeg kom tilbake etetr tre, fire uker, så eplet like fint ut. Jeg starta et forskningsprosjekt. Eplet ble liggende, og jeg observerte det til langt utpåvnyåret.

Mange har vel opp gjennom historien drømt om evig liv. Men når epler later til å være helt uberørt av tidens tann, så kan det fort minne mer om et mareritt enn en drøm. Hva i all verden er gjort med et eple som ikke har så mye som en skrukk i skinnet etter fem måneder? Et friskt eple skal ikke vare evig!

— Hvor lenge et eple holder seg i romtemperatur er avhengig av sort. Jeg vil si fra fire dager til tre uker, sier eplebonde Marius Egge i Lier. Men han snakker om norske epler, og de er noe for seg selv.

- I motsetning til mange av våre utenlandske kolleger har vi ikke lov til å behandle eplene på noen måte etter at de er plukket.

Urørte gener

Ingen vi har snakka med, har hørt om

genbehandling av epler, men det finnes LENGE HOLDT FORSØKSEPLET SEG TIL- andre metoder. I tillegg til at man bevisst SYNELATENDE GODT. MEN, HVA SKJEDDE dyrker fram sorter med tykkere skall og UNDER SKALLET? bedre holdbarhet, er man mange steder rundhånda i sin hjelp til naturen. Amerikanerne er spesielt liberale når det gjelder sprøyting av blant annet frukt, også etter at den er plukka.

Voks gir bedre holdbarhet

Ekspertene er enige om at vårt ekstremt holdbare eple sikkert er sprøyta mot sopp og insekter gjentatte ganger - hvordan og hvor ofte er det vanskeligere å si noe om - og sannsynligvis også voksa for å holde seg ekstra godt. Voksen forsegler eplet, og hindrer både vann og fuktighet i å trekke ut, og ytre uhumskheter i å komme inn. Det er selvfølgelig god butikk for kjøpmennene som får mindre svinn når færre epler blir dårlige og råtner.

Men medaljen har en bakside.

- I Florida har jeg sett skilt som advarer gravide mot å spise epler. Da er det gøy å drive med frukt! sier Egge ironisk.

Han misunner ikke sine utenlandske kolleger de liberale reglene.

— Nei, jeg tror det er en fordel for oss at vi har friske epler som ikke er behandla med så mye kjemi. Og når importvernet oppheves, 1. desember hver høst, er norske fruktdyrkere uansett sjanseløse, sier Egge som ikke tror epler noe sted sprøytes så kraftig at det er skadelig – Jeg er mest opptatt av smaken, og jeg liker ikke smaken av sprøytemidler. Jeg ville nok vaska, og kanskje skrelt, utenlandske epler før jeg spiser dem.

- Hva med boblinga som etter noen måneder satte inn der hvor stilken hadde vært - den var rett og slett blitt bote?

— Den er helt naturlig. Den tyder på at eplet gjærer, det blir alkoholholdig.

Cocktaileffekten

Likevel frister det ikke Reidar Andestad: - Nei, et sånt eple ville jeg ikke spist, sier han, som ikke synes ekstrem holdbarhet er noe kvalitetstegn. Han er daglig leder i Økologi Norge (OIKOS), og holder seg til økologisk mat og frukt.

— Vi får mange slike henvendelser om ferske matvarer som holder seg unormalt lenge. Svaret er som regel at de er sprøyta. Epler kan være sprøyta mot sopp og insekter seks, syv ganger. Og det er slett ikke alltid det er nok å vaske eller skrelle eplet for å få det giftfritt. Giftstoffene ligger ikke bare utapå, de trekker også inn i fruktkjøttet. Undersøkelser viser at vi får mest sprøytestoffer i oss fra epler og poteter.

- Hvor farlig er det?

— Det er det ingen som veit.

Myndighetene ser kun på enkeltstoffer, og

ETTER FEM MÅNEDER PÅ PULTEN BEGYNTE ikke på "cocktaileffekten"; den samlede ALDEREN Å SYNES OGSÅ PÅ UTSIDA effekt av flere sprøytemidler. Selv om enkeltstoffer ikke er skadelige, kan kombinasjonen av mange stoffer slå annerledes ut. Dansk forskning har påvist en cocktaileffekt hos forsøksrotter som fikk en kombinasjon av flere soppmidler, alle i doser under tillatte grenseverdier, sier Andestad.

Han får støtte i selveste Vitenskapskomiteen for mattrygghet: «Samlet sett har vi lite kunnskap om mulige kombinasjonseffekter av miljøgifter som forekommer sammen med rester av plantevernmidler ...». Men likevel konkluderte den ifølge Mattilsynet med at: "samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag".

Og det friske, grønne eplet som var utgangspunktet for vår undring? Det har ikke noe evig liv. Det har tapt seg, og frister ikke lenger noen. Et brunt, bløtt felt bredte seg i løpet av en uke utover hele eplet og skinnet sprakk opp mens et eller annet bobler ut av det lille hullet hvor stilken satt. Det var - heldigvis - langt fra like lekkert som for fem måneder siden, men det holdt seg lenge godt i skinnet.

ETTER FEM MÅNEDER I ROMTEMPERATUR VAR DET IKKE VELDIG FRISTENDE Å SETTE TENNENE I EPLET.




29 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle