Søk
  • steinerikkirkeboen

Flytegro blomstrer - suksess for unik redningsaksjon for sjelden plante

Oppdatert: aug. 19

- Det ser ut til å være en suksess. Kanskje ikke en stor suksess, men en suksess. Slik oppsummerer motoren i fjorårets mest spesielle redningsaksjon, Roman Gramsz, resultatet.

Etter redningsaksjonen i fjor lever og blomstrer flytegro mer enn på mange år i Breisjøen og Alnsjøen. FOTO: Roman Gramsz


I fjor skulle Vann- og avløpsetaten forsterke og fornye Breisjødammene i Lillomarka. For å få gjort jobben måtte vannstanden senkes med 6.5 meter. Det store vannet var i et halvt år redusert til en liten pytt, og store områder som før lå under vann, ble tørrlagt.


– Det er en plante som er avhengig av ferskvann. Den vokser på grunt vann, har røttene under vann og blomster og blader på overflaten, sier Roman Gramsz. Den polske botaniker og limnolog, limnologi er læren om innsjøer og rennende vann, har forsket på den sjeldne planta i 12 år.

Gikk skitt sist

Det er mye man ikke vet om flytegro, men én ting er sikkert: Man ville ikke gjøre samme tabben som i Alnsjøen

En storstilt redningsaksjon satt i verk..

Breisjøen hadde den største forekomsten flytegro i Norge. Det ble derfor satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom Vann- og avløpsetaten, Statsforvalteren, Norsk naturarv, Norsk botanisk forening og Vannspredere og demninger skulle redde entrepenøren Consto med Gramsz som den skjøre planta gjennom tørkeperioden, som ekspert og meget aktiv rådgiver. Den FOTO: Stein Erik Kirkebøen – Det gode samarbeidet mellom mange parter, og det faktum at de rakk å fylle vannet før vinteren kom, var viktige grunner til at det gikk så bra, sier Gramsz.

Truet art

Flytegro finnes i mange land i Vest- og Nord- Europa. Men den er en sjelden plante. Ifølge Gramsz blir den stadig mer sjelden.

– I mitt hjemland Polen er halvparten av dens kjente lokasjoner blitt borte på 100 år. Bildet er noe av det samme i Sverige, Danmark, England, Irland og andre land hvor den forekommer. Sannsynligvis skyldes tilbakegangen miljøforandringer.

Vannet vannplanter

Dette skulle de i fjor gjøre noe med i Breisjøen. Noen steder ble det satt opp automatiske spredere som skulle holde Roman Gramsz har, som faglig og praktisk bakken rundt bestandene våt. Andre lokasjoner ble det bygd dammer rundt Privat som det ble pumpet vann oppi. Mens atter andre, som sto gunstig til ved Roman Gramsz. FOTO: bekker eller vannsig, skulle klare seg selv. Mer enn 5000 planter ble overført og forsøkt plantet – å plante om skjøre vannplanter er ingen spøk – 25 steder i Alnsjøen. En lignende operasjon er sannsynligvis aldri utført noe annet sted.

Hvordan gikk det?

- I Alnsjøen påviste vi i 2019 to steder hvor planten fantes. Nå har vi, ved hjelp av Katarzyna Bociag, som både er botaniker og en erfaren dykker, påvist ytterligere 11 steder hvor den vokser. Mange planter har dødd, men det ser ut til at plantene har etablert seg på nesten halvparten av stedene vi satte dem ut.

- Og i Breisjøen?

- Der har vi akkurat fått laget et kart over bestanden som vi sammenligner med et fra 2018. Da dekket flytegro 3,8 mål av vannoverflaten. Nå dekker den 2,8. Mye ser ut til å ha blitt borte, men sammenlignet med det som skjedde i Alnsjøen, er dette en suksess. Bestanden har overlevd, mener Gramsz.

- Hva har dere lært?

- Mye. Blant annet at det er viktig å vurdere bunnforholdene nøye. Der hvor bunnen er bratt, blir plantene vasket vekk sammen med jord og gjørme, når Katarzyna Bociąg har kartlagt tilstanden i Brei- vannstanden varierer. Plantene klarer seg sjøen under overflaten. FOTO: Roman Gramsz mye bedre på flatere bunn, sier Gramsz. Som også har lært at han må passe seg for ender.

- Ja, særlig en av bestandene våre falt veldig i smak hos en flokk ender. De kom når mørket falt på. Vi fikk tillatelse til å jakte, men klarte ikke å skyte dem i mørket. De beitet på plantene, og spiste opp hver smitt og smule, også røttene.

Spennende prosjekt

Men hvorfor i all verden satse så mye på å redde en liten plante som lever delvis under vann, og som de aller færreste i det hele tatt aner eksisterer?

– Planten er fredet og rødlistet, så vi er pålagt å ta vare på den når vi må senke vannstanden for å gjøre nødvendige arbeider, sier Jørgen Lysgaard, vassdragsteknisk ansvarlig i Vann- og avløpsetaten.


Før (til v.) og etter at andeflokken hadde kost seg ved å beite på flytegro. FOTO: Gramsz

Flytegro (Luronium natans)

Flytegro er en flerårig urt i vassgrofamilien som kun er påvist i vest- og sentral-Europa. Den kan bli et par meter høy, og den vokser i ferskvann. Røttene er under vann mens blad og blomster flyter på overflaten. Planten blomstrer vanligvis i juli og august. Blomstene er hvite med en gul flekk ved kronbladene.

Flytegro er en av de store sjeldenhetene i norsk flora. Den ble påvist første gang i 1923, og den er sett i fem vann i Norge, alle i Oslo: Alnsjøen, Breisjøen, Svartkulp, Dausjøen og Maridalsvannet. I tillegg er den satt ut i noen dammer i Østfold.

Den er sterkt truet av miljøforandringer, og faren for at flytegro skal bli utryddet, er stor. Arten er freda.







45 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle