Søk
  • steinerikkirkeboen

Fotballunderet Hoffenheim - eller historien om hvordan suksess kan kjøpes

Oppdatert: feb. 22

Hjemme i Tyskland er Hoffenheim inne i sin verste sesong på 30 år, selv om 4-0 over Bremen i helga hjalp godt. Stumpene kan reddes i Europa, men da må landsbylaget fra det tyske bondelandet ikke tape for Molde på torsdag. Gjør kometklubben det, ryker den ut av Europaligaen.

DENNE MUNTRE GJENGEN BOR I HOFFENHEIM OG HAR FULGT LAGET HELE VEIEN OPP GJENNOM DIVISJONENE. HER ER DE PÅ VEI TIL SINSHEM OG EN NY HJEMME-KAMP PÅ "BORTEBANE". FOTO: Stein Erik Kirkebøen

Det er lett å kjøre gjennom Hoffenheim uten å merke det. Du skal ha et godt og detaljert kart for å finne landsbyen med 3300 innbyggere et par mil sør for Heidelberg. Sentrum er ikke så mye mer enn et veikryss, en jernbanestasjon og ei kebabsjappe. Men om Hoffenheim gjør lite av seg i geografien, er den solid etablert på fotballkartet. Her holder den største suksessen i moderne europeisk fotball hus.

I årevis sosa klubben rundt nær bunnen av det tyske fotballhierarkiet. I 1990 holdt det på å gå riktig gæærnt. Da redda Hoffen-heim så vidt plassen i Kreisliga A, «8. divisjon» på tysk. Laget holdt på å rykke ned i "9.divisjon"!

30 år seinere er laget, kanskje den største suksessen i europeisk klubbfotball, vel etablert i 1. Bundesliga.

Redningsmann

Da våknet Dietmar Hopp. Han gikk så HUSET HVOR HOPP VOKSTE OPP. tungt inn i den lokale fotballklubben at Røkke/Gjelstens engasjement i Molde framstår som smålåtent.

Hopp ble født i 1940 og vokste opp i enkle kår i 2. etasje over det som i dag kebabsjappa midt i dorfens største veikryss. Han ble en av gründerne av det som ble det digre dataselskapet SAP. Det var lønnsomt. I dag er 80-åringen visstnok god for noe sånt som et par hundre milliarder kroner og rangert som Tysklands 8. rikeste og planetens 86. rikeste milliardær (Forbes 18/2-20).

Han får ikke utgiftene til å strekke til, og deler ut millioner hvert år til dem han synes fortjener det i nærmiljøet. Totalt skal det ha blitt ti milliarder kroner. Til tiltak for barn og unge, til vitenskap, til sosialt arbeid og mye annet. Men mest til 1899 Hoffenheim som blant annet har fått stadion og fantastiske treningsfasiliteter. 350 millioner Euro, 3,5 milliarder kroner, hadde han ifølge tyske medier pøst inn for tre år siden.

... og hatobjekt

Siden han har vært så lojal mot klubben så lenge, har Hoffenheim, i likhet med et par andre klubber som eies av store foretak (Wolfsburg og Bayer Leverkusen), fått unntak fra den tyske 50+1-regelen, som sier at supporterne, og ikke investorene, skal ha flertall i fotballklubbene.

I Hoffenheim eier Hopp 96 prosent, og er sjefen. Folk der elsker ham.

– Det er fantastisk hva han har gjort for fotballkubben og for nærmiljøet, sier Hilde Rothmeier som bor i Hoffenheim og har fulgt kubben på dens utrolige reise.

For andre klubbers supportere er Hopp et yndlingsmobbeoffer. Han har gjort seg selv og «kjøpeklubben» Hoffenheim til mannen og klubben alle elsker å hate. Men det hjelper ikke, på banen – og i seriesystemet – er Hoffenheim en sammenhengende suksesshistore. Rettelse: Hoffenheim var lenge en sammenhengende suksesshistorie.

Bedre og bedre år for år

De første 14 sesongene under Hopp gjorde laget det bedre enn foregående hvert år. Det raste oppover i divisjonene. I 2002 var det oppe på nivå tre. Der ble det i seks sesonger før det feide rett gjennom nivå to og var klart for 1. Bundesliga i 2008/-09-sesongen. Det endte med 7. plass, en sterk debut.

Det går litt tregere nå, på de siste 16 sesongene har laget fem ganger gjort det dårligere enn foregående sesong. Inneværende sesong starta strålende med to seire, 4-1 over Bayern München!, men så har det butta litt for det som ble omtalt som "verdens rikeste landsbylag" før det spilte seg helt opp i det aller gjeveste selskapet.

Suksessen på banen henger selvfølgelig sammen med Hopps suksess på børsen og i næringslivet. Han har pøst inn penger og gode spillere, noen kan karakteriseres som stjerner. Men, i rettferdighetens navn, han har gjort mer enn det. Klubben er kjent for å være flink til å utvikle unge spillere, har et av Tysklands beste akademi og er blitt tysk mester for yngre lag flere ganger. Klubben har også et kvinnelag som kjemper i toppen i 1. Bundesliga og en av Tysklands beste junioravdelinger. Det satses bredt og bærekraftig,Hoffenheim er ikke et blaff, de er kommet for å bli.

Nytt stadion

Med suksessen ble laget snart for stort for både landsbyen og Dietmar-Hopp-Stadion, gjett hvem som hadde betalt! Stadion som ligger på treningsanlegget i åsen over Hoffenheim, utvida kapasiteten fra 1650 til 6500 plasser. Det hjalp ikke, det var fullt og klønete å komme til midt i villastrøket. Det var fullt av tilskuere og fullt av aktivitet, alle klubbens lag holder til der. Det yrer av fotballspillere i alle aldre og begge kjønn.

DA LAGET VOKSTE SEG UT AV DEN GAMLE ARENAEN (øverst), BYGDE HOPP EN NY I

NABOBYEN SINSHEIM. SUPPORTERKULTUREN BLOMSTRER PÅ "BORTEBANE".


Hopp tok grep igjen. I 2009 flytta han elitelaget til nabobyen, Sinsheim, som ligger fem, seks kilometer sørover og har drøyt 30.000 innbyggere. Der bladde han opp 6-700 millioner kroner og bygde Rhein-Neckar-Stadion med 30.150 plasser i et industriområde ved Autobahn i utkanten av byen. Det åpna i januar 2009, og har stort sett vært utsolgt siden. Folk kommer langveis fra for å se Hoffenheim på hjemmebane.

Supportere av alle slag

Vincenzo Parrinelli (35) (til v.) og Damir Begic (36) er eksempler på at supporterne kommer fra angt unna det. De bor i Ludvigshafen/Mannheim. - Vi reiser halvannen time med tog når vi har anledning. Desverre jobber vi altfor mange lørdager. Det er gøy å ha "sitt"topplag og å følge det, sier de to som ble supportere i 2008. Men de er medgangssupportere, og lojaliteten henger i en tynn tråd. - Rykker Hoffenheim ned, eller Mannheim opp!, skifter jeg klubb. Da får jeg kortere reise til match, sier Parrinelli .'

Wilma Herrmann (til h.) og Cecilia Wagner kommer fra to småbyer i nabolaget. Brühl og Dillheim. – Jeg har fulgt laget helt siden det var i 2. Bundesliga. Det er moro at vi har et storlag i nabolaget som gjør byen og stedet kjent, moro at et lite sted kan hevde seg i selveste Bundesliga, synes Wilma.


Ulrich Platzke er en annerledssupporter. Han følger Hoffenheims kvinnelag og er med i deres fanklubb, Blue Angels. – Jeg synes det er for mye hat og voldelige tendenser på tribunen i herrefotball. Kvinnelaget vårt er på vei oppover, har vært i Bundesliga siden 2011 og er på vei mot sin beste plassering noensinne. De er godt inne blant de fem beste og har på gode dager tusen tilskuer her på gamlestadion.

Nils Maier (8) kommer fra en naboklubb og er i Hoffenheim fordi han skal spille turnering i 6’er-fotball. Han har klart å trikse seks, drømmer om å bli proff og holder med Bayern München. – Det er fordi jeg har en nabo som gjør det, men selv om jeg ikek holder med dem, er det gøy at det er en toppklubb her i området.

Kanskej jeg får spille for Hoffenheim en dag?








Hadar Suphi (til v.) og Bilal Bayar er ikke spesielt opptatt av tysk fotball og har aldri vært og sett det lokale fotballaget, selv om de selger kebab og pizza i huset hvor selveste Dietmar Hopp vokste opp. Men da klubben i 2019 kvalifiserte seg for Champions League, måtte de utnytte det. En av pizzaene fikk navnet Champions League. – Det var sjefen som mente det ville være en god ide, sier Hadar. – Og det hadde han helt rett i, legger Bilal til.


- Fine folk, fin klubb

– Jeg trivdes veldig godt i Hoffenheim. Der var det fine og flinke folk som hele tiden er opptatt av å utvikle en klubb som også var fin. Jeg kan godt tenke meg å komme tilbake.

Tarik Elyounoussi har solid bakgrunn for egne meninger, han har spilt fotball i syv forskjellige land. For tiden hever han lønn i en japansk klubb. Fra 2013 til -16 var han i Hoffenheim.

– Det er en spesiell klubb. Når de henter nye spillere, så er de ikke bare opptatt av fotballspilleren, men hele mennesket. I et langt og grundig intervju ble jeg blant annet spurt om mitt syn på Palestina-konflikten før jeg ble hentet inn, sier Tarik som ikke vet hvor tungt hans syn på den konflikten veide da han ble hentet inn.

– Det er en kjøpeklubb...

Hopp har sykt mye penger. Men selv om det hendte at han kom inn i garderoben med en konvolutt og beskjed om at vi skulle kose oss, så kaster han dem ikke rundt TARIK ELYOUNOUSSI SOM HOFFENHEIM- seg. Han er veldig involvert i klubben, et par SPILLER I 2017. FOTO: Klubben ganger i året hadde han møter med oss hvor

han la fram regnskap og prognoser. Han var opptatt av at pengene skal brukes fornuftig. En stund trodde de nok at suksess kunne kjøpes, og hentet inn gamle, store navn. Etter at de i 2013 holdt på å rykke ned, endret de strategi. Nå henter de inn unge talenter som de utvikler ved det som kanskje er det beste akademiet i Tyskland, sier Tarik som forlot klubben etter tre sesonger.

- Da følte jeg behov for skifte miljø. Men jeg kommer gjerne tilbake til den lille storklubben. Kanskje jeg kan få en jobb ved akademiet der etter karrieren?

Håvard Nordtveits plan er å reise hjem til Skjoldastraumen etter karrrieren. I dag er han eneste nordmann i Hoffenheim. Han har vært der siden sommeren 2017, med noen måneders avbrekk i Fulham.

- Det er en flott klubb å være i. Det er veldig dyktge folk i alle ledd og posisjoner og de driver uhyre profesjonelt. Vi spillere blir veldig godt tatt vare på, sier han som også har solid bakgrunn for egne meninger etter opphold i blant annet tre engelske og to tysk toppklubber.

- Bortset fra at vi har kamper på kvelder og i helgene er det å være spiller her som å ha en hvilken som helst annen jobb. Vi er på treningsanlegget fra 8 til 16, og har HÅVARD NORDTVEIT SYNES PROFF-LIVET I kvelden fri.

HOFFENHEIM ER STRÅLENDE. - Hoffenheim er et veldig lite sted...

- Ja, selve landsbyen Hoffenheim er ikke all verden men de fleste spillerne bor i Heidelberg, en veldig flott by som ligger en liten halvtimes kjøretur unna. Området rundt er vakkert.



153 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle