Søk
  • steinerikkirkeboen

Grefsenveien - fullført etter 112 år

Ting tar som kjent tid. 112 år gikk det fra bystyret i Christiania vedtok at veien skulle hete Troldvandsveien, til Grefsenveien sto fiks ferdig fra Sandaker til Kjelsås.

Ikke lett å ta seg fram med bil her hvor Dr. Smith vei kommer ut i det som i dag er Grefsenveien. Bildet er fra 1934. FOTO: Anders Beer Wilse/Oslo Museum.


Brei og fin som en aveny ligger den der, fra Sandaker til Midtoddveien, og ser ut som om den alltid har vært der. Det har Grefsenveien ikke.

Ifølge Oslo byleksikon ble navnet vedtatt i 1874. Da het den visst Troldvandsveien. Først i 1915 fikk veien, som var planlagt som en «gårdsvei til Grefsen gård», navnet Grefsenveien. Hvilken av Grefsen-gårdene den var tenkt til, står det ikke noe om i byleksikonet, men sannsynligvis var det Vestre Grefsen. Og dit kom den. Etter hvert. Men det tok 112 år før Grefsenveien var helt ferdig.

Det er vel ingen som blir fornærma om vi utroper Grefsenveien til hovedtrafikkåren i vår del av byen. Da er det ganske utrolig at vi klarte oss med den stykkevis og delt så lenge som vi gjorde.

Grefsenveien var i 1938 brei og fin til Disen, Trikken kom i egen trasé

så ble det bare rot. FOTO: Oslo byarkiv. Trikken kom først. Den kom til Storo og

Grefsen stasjon rundt århundreskiftet, så var det stopp. Helt til Kjelsås kom den først i 1934, da var Kjelsåsbanen omsider ferdig.

Det var 34 år etter at toget (Gjøvikbanen) hadde revolusjonert de lokale kommu-nikasjonene og flytta Kjelsås mye nærmere sentrum.

Kjelsåsbanen hadde dobbeltspor opp til Glads vei, men bare enkeltspor videre over Grefsenplatået. Men etter flere ulykker og en kollisjon som tok liv, ga myndighetene etter for sterke krav om dobbeltspor helt fram, og i 1937 kom det.

Dermed var trikken i boks med egen trasé opp lia og helt inn til Kjelsås.

Veien stoppa på Disen

Det var verre med veien. Kartet til v., som er fra 1938, viser at det ikke gikk noen vei i trikketraseen. Lenge gikk Grefsenveien stor og fin bare til trikkesløyfa på Disen. Derfra tråkla den seg i traseen til det som siden 1951 har hett Grefsen allé opp til Dr. Smiths vei.

Under krigen begynte tyskerne så smått å gjøre noe med det. De kjørte på med stein og jord langs trikketraseen. Men det ble ikke så mye mer enn en lang haug. Noen vei var det slett ikke. Ifølge Vi bygget og bor, et jubileumsskrift til Øvre Grefsen Vels 65 års jubileum i 1994, fikk minst tre bilister smertelig erfare det da de våren 1953 kjørte «ut i dynnet i den tro at det gikk en vei der». De kjørte seg dønn fast i arven etter tyskerne.

Trikken i ensom majestet opp mot Glads vei. I 1937 var det ingen plass for biler i det som skulle bli Grefsenveien. FOTO: Harstads Forlag/Oslo Byarkiv.

Kommunen satte i gang

Kanskje var det det som skulle til for at politikerne tok Kjelsås-folkets protester på alvor. I hvert fall satte kommunen i gang. Pussig nok begynte de ikke i en av endene, men midt på den lange Grefsenveien. Og det gikk unna. I 1955 var veien på plass over Platået, fra Stadion til Glads vei. Men mellom Glads vei og Disen var det fortsatt ingen bilvei. Og det var dumt. Vi siterer igjen vellets jubileumsberetning: «...fordi tilgjengeligheten vinterstid var dårlig. Morells vei var hovedåren, men den var stort sett stengt i øvre del tre måneder i året. Dr. Smiths vei var også for bratt vinterstid og Kapellveien lå ute i periferien. Bare Kjelsåsveien sto igjen, men den var altfor smal til å ta opp den økende trafikken.» De ville bygge ut Grefsenveien i trikketraseen.

Lumsk felle

Det var i sør. I nord endte Grefsenveien brått i krysset med Myrerskogveien og Marsveien mens trikkeskinnene fortsatt videre. Om sommeren var det greit, da var det lett å se at veien slutta. På snørike vintre kunne det være ugreit. Trikketraseen ble brøyta, og så ut som en vei. Men skinnet bedro. Det var noen uheldige bilister som oppdaga det litt seint. De skapte ufrivillig underholdning for naboene.

Helt nederst i artikkelen kan du se at det ikke bare var i gamle dager det skjedde dramatiske ting i Grefsenveien...

Noen år seinere ble veien forlenga noen ti talls meter inn til det tidligere postkontoret i nummer 132, uten at det gjorde fella ved Stadion stoppested lettere å oppdage for bilister på ville veier.

Opp lia

Vi hopper tilbake til Disen. Der støtta politiet kravet om videreføring av Grefsenveien og bystyrets trafikkomite var på befaring i 1958. Den la press på de bestemmende organer. Det hjalp. I 1963 kom arbeidet med vei mellom Disen og Glads vei omsider i gang, og like før jul i 1965 sto Grefsenveien ferdig i all sin prakt hele veien fra Nordpolen til litt forbi Stadion trikkeholdeplass. Men fortsatt var den ikke i mål.

Siste etappe

Det som gjensto, var strekket bort til Kjelsåsalleen (Coop). Der skulle Grefsenveien kobles til Kjelsåsveien.

Det er ikke lange biten, men det tok sin tid. Sånn cirka 20 år. I 1986 kunne veistubben åpnes, og Kjelsåsveien stenges for gjennomkjøring. Grefsenveien var fullført.

112 år etter at den ble født med et annet I navn, sto veien ferdig.

1986 var det omsider grønt lys for aller siste Aldri ferdig

etappe. Etter 112 år var Grefsenveien ferdig. Men vei blir aldri helt ferdig. Spesielt ikke

en vei med trikkeskinner. Trikken er tung, og påfører veien store påkjenninger. På grunn av slitasje som gir sprekker og fordypninger har strekningen fra Storo og opp ifølge wikipedia måttet «rehabiliteres ca hvert 12 år. Tidligere rehabiliteringer har vært utført i 1972, 1985, 1995 og 2009. Ved disse arbeidene stenges hele veien, graves opp og legges på nytt. Bilistene må da finne andre veier å kjøre for en periode på ca et halvt år.» I løpet av våren står Grefsenveien ferdig ned Like før jul var den siste rehabiliteringa

til Nordpolen. Arbeidene fortsetter, men da ferdig ned til Storo. Den var grundig og

heter veien Sandakerveien. omfattende og hadde skapt trafikale problemer i mer enn halvannet år. Den inkluderte også omfattende arbeider for Vann- og avløpsetaten. Nå er hele veien gjort klar for å kunne ta imot nye, tunge trikker.

Kanskje holder den litt lenger denne gangen...

Under bildene kan du lese om det (foreløpig) siste dramaet i Grefsenveien.

I dag er Grefsenveien "bærre lekker". Så får vi se hvor lenge det varer. FOTO: Stein Erik Kirkebøen

Det - foreløpige - siste drama i Grefsenveien. FOTOS : Øyvind Skagmo


Det var ikke bare i gamle dager bilister kjørte seg fast i det som skulle bli Grefsenveien. Øyvind Skagmo var våken da en lastebilsjåfør ikke var det, og fikk tatt bilder av bilen som for halvannet år siden kjørte seg skikkelig fast i hurtigbetong og trikkespor. Mens to digre kranbiler klarte å få bil og henger løs fra betongen, gikk føreren rundt og forsikra de skuelystne som sjølsagt møtte fram, om at det var "not funny, not funny". Og det var det ikke, for ham.


210 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle