Søk
  • steinerikkirkeboen

Her ble det vedtatt at Ytre Ringvei skulle gå!

Asbjørnsens vei er en stubb av en blindvei ved Kjelsås skole. Ifølge grandiose, men urealistiske, planer fra 1960-tallet, skulle den bli en del av en ringvei.

Her mente politikere og byråkrater at Ytre Ringvei skulle gå. Kjelsås skole ligger til høyre.


Egentlig skulle Grefsen, Kjelsås og hele Nydalen ligge innafor ringveien. De gjør ikke det. Ikke fordi de har flytta seg, men fordi Ytre Ringvei, som skulle omslutte oss, aldri kom.

Men om vi slapp veien, det er neppe noen som beklager det i dag, så har den satt sine spor. Har du for eksempel noen gang lurt på hvorfor hvorfor de har så stort kryss på Årvoll eller hvorfor Grefsen terrassehus ikke ligger tettere inntil den bratte fjellsida bak boligkolossen?

Begge deler skyldes veien som ikke kom.

– Det stemmer. Ytre Ringvei var regulert inn på baksiden, mellom blokkene og fjellsiden. Det var også regulert adkomst til og fra ringveien via en rampe i nordenden av blokkene, ved Kurveien, sier Sigmund Omang.

Han jobba i Plan- og bygningsetaten og flytta med åpne øyne inn i boligkomplekset da det var nytt i 1971. Selv om det skulle få en ringvei i «ryggen».

Planer er planer

– Vi ble informert om veiplanene, men selgerne var klare på at det ikke var noen grunn til å frykte at de ville bli realisert.

– Heller ikke i etaten hadde jeg inntrykk av at det var noen som trodde på planene da jeg begynte å jobbe der, sier Jan Usterud Hanssen, som også både bor i terassehusene og jobba i Plan- og Her, bak terasseblokkene, er det satt av plass bygningsetaten. – Jeg begynte der i 1971, til Ytre Ringvei - som aldri kom. og da tror jeg det var en allmenn oppfat- ning at planene var så urealistiske at ingen lenger tok dem på alvor. Og det viste det seg at det ikke var noen grunn til å gjøre sjøl om det var lagt ned mye planleggingsarbeid i flere tiår. Verken veien eller rampa kom. Blokkene fikk i stedet, etter mye om og men, inn-/utkjøring i sør, til Grefsenkollveien.

Men det skal handle om Ytre Ringvei, hva i all verden er det?

Da løsningen var større veier

– Det var en lokal avlegger av en internasjonal trend i byplanlegging som kom fra USA. For å håndtere den økende biltrafikken i etterkrigstida skulle man bygge store veier rundt byene. I Oslo var det på 1960-tallet planer om fire store ringveier rundt byen. Høyre og Arbeiderpartiet var pådrivere, vi i SF/SV og Venstre var motstandere og hadde støtte blant enkeltpersoner i de to store partiene, minnes Theo Koritzinsky som satt i bystyret for SF 1971-75 og seinere ble stortingsrepresentant for SV.

– Vi ville ha humper og dumper i veien for å dempe farten og vi ville legge forholdene til rette for syklistene. Men sånt «tøv» møtte jo bare latter den gangen, sier Koritzinsky. 50 år seinere kan han glede seg over at han kan le sist.

Det kan han også delvis når det gjelder motorveier i ring. Den innerste innebar å gjøre Karl Johan om til en 72 meter brei trafikkåre i rett linje fra Ruinparken til Slottet med biler, tog, trikk og fotgjengere i fire felt. Fra Akerselva til Nationaltheateret skulle monsteret gå i tre etasjer. Det var ment helt seriøst.

Men trafikkåren fikk samme skjebne som den ytterste ringveien. Den endte på historiens skraphaug.

Begynnelse på 1930-tallet?

Jeg har ikke klart å finne noen som kan si når ideen om en ytre ringvei oppsto. Men på min jakt snubla jeg over et kart som Harald Hals, legendarisk reguleringssjef i Oslo kommune 1926-48, fikk lagd i 1933. Der er det tegna inn en veitrasé som ser ut som en blanding av (mye) Ring 3 og (litt) Ytre Ringvei. Kanskje er det kartet den spede begynnelsen?

Jeg har ikke klart å finne spor av Ytre Ringvei i Generalplan for Oslo fra 1950 eller den reviderte utgaven fra 1960 eller i Transportanalysen for Oslo fra 1965.

Men Ytre Ringvei er ikke bare en vond drøm, for den er tegna inn på en oversiktsplan fra 1956 og fra 1952 og langt utpå 1960-tallet ble det vedtatt ei lang rekke, flere titall, med reguleringsplaner for deler av det store veiprosjektet. Det var nemlig ikke småtterier. På sitt største skulle den være en 22 meter brei firefelts vei som krevde en trasé som totalt skulle være 30 meter brei. Den ville virkelig lage vei i vellinga i småhusstrøk i byens utkanter. Drømmen forsvant, planene ble lagt bort, men det finnes enkelte områder hvor reguleringsplanene fortsatt er gyldige. Formelt.

Ringveien som ble en stubb

Ytre Ringvei forsvant ikke helt. Det er fortsatt navnet på veien som begynner på Tveita og slutter i ei rundkjørng ved Alnasenteret.

Sørover fra Tveita heter traseen Trasopveien, Hellerudveien og General Ruges vei over Oppsal, Bøler og Bogerud før den ender i ingenting ved et hagesenter på Skullerud. Planen var at den I et kratt på Tveita fant jeg skiltet som skulle ende på E6 nede i Skulleruddumpa. beviser at Ytre Ringvei finnes.

FAKTA

Veibeskrivelse

I en saksframstilling hos Plan- og bygningsetaten som

lyder navnet S-1393 beskrives veien slik: «3200, i det

følgende kalt Ytre Ringvei, skal både være en samlevei

og en gjennomgangsvei for trafikken i de ytre områder.

Veien er dels anlagt, dels regulert og dels planlagt fra

Europaveien i kryss med Nordstrandveien over Skullerud,

Bøler, Tveten, Alnabru og videre nordover mot Bjerke-

banen og Kjelsåsveien fram til Brekke. Herfra går veien

vestover langs Peder Ankers vei og Sognsvannsveien

mot Smestad, og videre nordover til Ankerveien, og

følger denne fram til grensen mot Bærum.»

For mange hus

– På 1960-tallet var jeg mest opptatt av å stå på ski, men jeg husker det var snakk om veiplanene, sier Bjørn Pedersen som har bodd et langt liv på Lofthus. – Jeg mener planen var at veien skulle gå i dagen, og at det var grunnen til at folk ikke helt trodde på den. Den ble for svingete og det sto for mange hus i veien 0ktil at det var mulig å realisere den.

Jeg har ikke klart å finne noen reguleringsplan for akkurat denne strekningen. Men, på eller under bakken, på en eller annen måte skulle veien komme bak Grefsen terassehus. Derfra skulle den følge Kurveien i 15 meters bredde. Den skulle ta skarpt til venstre, dele Kjelsåsmyra i to, gå ned Asbjørnsens vei, krysse jernbanen i undergang litt sør Slik skulle Ytre Ringvei bukte seg gjennom for dagens undergang, krysse Akerselva – småhusområdene på Lofthus fra Årvollkrysset det finnes også en plan hvor den skulle til Grefsenkollveien og Grefsen terassehus. krysse over Sagadammen, rett ovenfor

demningen – og gå i en bue parallelt med Brekkeveien til Maridalsveien. Derfra bar det til skogs. Til Peder Ankers vei og videre vestover til Bærum.

Heftige protester

Voldsomme planer som møtt av protester mange steder, kanskje aller sterkest på Kjelsås. I Talefotens første nummer, som kom ut i januar 1972, slo støyforsker og viseformann menighetsrådet, Gordon Flottorp, fast at en slik vei skulle ligge Ikke rart at folk reagerte på veien som skulle minst 500 meter unna bebyggelse. I ned Kurveien og rett over Kjelsåsmyra. neste utgave skrev bladet at 1900 på Kjelsås ville få veien mindre enn 30 meter fra boligen og noen ville ha den så lite som fire meter unna. I tillegg ville veien torpedere planer om park, idrettsanlegg og barnehage på Kjelsåsmyra. Videre skulle den gå kloss inntil Kjelsås skole, de fleste elevene måtte krysse den på vei til skolen.

På Kjelsås var det en utbredt frykt at det akkurat hos oss ville bli «et hull» i en vei som var klar i øst og vest. Da frykta de at hullet ville bli fylt igjen. «Det er jo slik «utviklingen» ofte er» sto det i bladet som la til at veien «finnes fortsatt på papiret»».

Angsten og forbannelsen fikk engasje- mentet fram hos sindige Grefsen- Talefoten sleit vinteren 1973 med veiplanene. og Kjelsåsbeboere. Sammen med Kjelsås Vel og Myrer borettslag starta Øvre Grefsen Vel en underskriftskampanje. Hvor stort inntrykk den gjorde på Rådhuset og i byplankontorene skal være usagt, men slutten på visa ble uansett at planene om en ytre ringvei endte der de åpenbart hører hjemme; på historiens skraphaug.

Om det er begynnelsen eller slutten, er uvisst, men her ender i hvert fall Ytre Ringvei.

999 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle