Søk
  • steinerikkirkeboen

Her lå Oslos største hoppbakke

Østreheimsveien er veien som går inn til parkeringslassen i bunnen av Grefsenkleiva. Nummer 24 skiller seg ikke ut fra de andre villaene i i den fredfylte veien. Men akkurat der lå det som i noen år sannsynligvis var Oslos største – og en av de mest populære – hoppbakker.

DET SER UT SOM HELT VANLIGE HUS, MEN I DEN BRATTE LIA RETT BAK LÅ EN GANG OSLOS STØRSTE HOPBAKKE.


Skytternes hoppbakke

Bakken het, orignalt nok, Østreheimsbakken og ble bygd av Oslo Østre skytterlags skikubb, som seinere skifta navn til Østre Aker skiklubb. De begynte i 1913 å bygge på ei tomt de leide av Oso kommune. Lia ble rydda for skog, terrenget ble planert og på toppen ble det satt opp et lite stillas for å gi de dristige menn enda større fart.

Vinteren 1915 var det klart for de første svev i den nye bakken som ble en umiddelbar suksess. Det var imponerende svev som ble prestert. Bakkerekorden skal ha vært 50 meter, og det var svimlende langt på den tida. «Verdensrekorden», satt i USA, var 51,5 meter helt til Reidar A. Ommundsen i februar 1915 flytta den til 54 meter i Vikkollen i Mjøndalen.

På Stig hoppa de altså nesten like langt. I Holmenkollen ble det ikke hoppa 50 meter før i 1929. Da var kjempebakken i Østreheimsveien historie.

Populær bakke

I sin korte levetid var bakken meget populær og mye brukt. I tillegg til at den var fascinerende stor, lå den bynært og sentralt sentralt til. Mange hoppbakker lå mye lenger til skogs. Allerede vinteren etter at bakken sto ferdig, arrangerte Hasle ski- og fotballklubb et renn her som samla 170 hoppere. Ei rekke andre klubb- og pokalrenn ble også arrangert i den store bakken.

Et hus kom i veien

Men, den fikk, som allerede antyda, et kort og hektisk liv. Allerede etter åtte år måtte "kjempebakken" rives. Kommunen la ut boligtomter langs veien. Og en ny enebolig i overgangen til sletta satte et effektivt punktum for aktiviteten i byens største hoppbakke. Et aldri så lite forvarsel om hva som skulle komme 40 år seinere, da hoppbakker ble sagd ned over en lav sko...

Men bakken kom til nytte; deler av hoppet og stillaset forsvant rett og slett ei mørk natt. Sannsynligvis var det en selvbygger LUFTIG. DET GIKK BÅDE LANGT OG HØYT som trengte materialer.

I ØSTREHEIMSBAKKEN RUNDT 1920. Dassbakken

FOTO: Groruddalen historielag. Men selv om storbakken forsvant, ble

det fortsatt hoppa i strøket. Ned mot

skytebanen, som ble anlagt allerede i 1902, anla skytterlaget en ny, mye mindre bakke. Den fikk det-ikke-veldig-poetiske navnet, Dassbakken. Navnet fikk den fordi den starta ved utedoen til skytternes klubbhus, Østreheims kro.

Noen tiår seinere kom en ny storbakke i strøket. Følg med!

YRENDE LIV. DET VAR IKKE MANGEL PÅ FRIVILLIGE NÅR ØSTREHEIMSBAKKEN SKULLE PREPARERES. HER, SOM I UTALLIGE ANDRE BAKKER OVER HELE LANDET, BLE DET LAGT BETYDELIG DUGNADSINNSATS. FOTO: Groruddalens historielag.

518 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle