Søk
  • steinerikkirkeboen

HUSET SOM VAR EN DRØM

Oppdatert: 24. sep. 2020

På Kjelsås i Oslo står et hus som ikke ligner på noen andre hus på Kjelsås. Dette er historien om Rosenborgen. Og – kanskje – om en helt vanlig mann som vant det store loddet og fikk realisert sin store drøm.


Hvem - og hva – var Hans Madsen? Og hvorfor bygde han seg et hus som selv i dag er helt spesielt, selv om det er ganske amputert?

Først huset som fortsatt ligger i Grefsenveien.Det ble tegna av arkitekt Henrik Biørn, og sto ferdig i 1925/-26. Ifølge Herdis Johanne Sletmo, som har skrevet masteroppgave ved Arkitekthøyskolen om Rosenborgen, er huset en «blanding av florentinsk nygotikk og renessanse» som minner om mange av middelalderpalassene i Firenze.

Det er sikkert sant, det skiller seg i hvert fall kraftig ut i nabolaget nord i Oslo. Og det virka enda mer malplassert da det knapt hadde noe nabolag. Da det ble bygd, lå det ganske ensomt ute på jordet, med politistasjonen som nærmeste nabo.

For fint hus for en slik tomt

Hadde det vært opp til skønhedsraadet i Aker kommune, hadde det borglignende bolighuset aldri stått der det har stått i snart hundre år.

«Vi finder ikke at kunne anbefale godkendelse av det anmeldte hus på omhandlende tomt. Derimot vilde raadet i tilfælde kunne anbefale huset godkjent hvis det plasseres på en for bygningens karakter passende tomt».

Det mente kort og godt at huset var for fint og for flott for tomten.

Akers bygningskommisjon var ikke mye mer positiv enn skønhedsraadet, men konkluderte likevel med at den ikke kunne «motsætte sig at bygningen oppføres efter de foreliggende tegninger».

Fra utkant til «midt i byen»

Dermed fikk Madsen realisert drømmen og bygd huset sitt utpå det som var et jorde. I dag ligger det midt i villabebyggelsen, innerst på Grefsenplatået. Bare noen år etter at Rosenborgen sto ferdig, ble trikkelinja bygd ut helt til Kjelsås. Trikken passerer tomta til Madsen.

Med trikken kom byen, i dag ligger Borgen stadig mer nedbygd og inneklemt i villaområdet. Men da Madsen søkte om å få bygge, var omgivelsene så landlige at det går an å ha forståelse for skønhedsraadets innstilling.

Hans Madsen bygde en stor, dominerende borg med to fulle etasjer og kjeller. Og et tårn som var fire etasjer høyt med en mur med skyteskår på toppen. På det flate taket var det også skyteskår. Men hvorfor i all verden bygde han praktbygget midt ute på jordet?

Vi vet ikke. Det er også mye vi ikke vet om ham, og hvordan han i all verden hadde råd til å bygge et så overdådig hus? Madsen har gått bort for lenge siden, og ingen av de vi har snakka med, vet mye om mannen og hans hus.

Men først - fakta

Men noe vet vi. Hans Madsen ble født i Danmark i 1875. Av en eller annen grunn utvandra han til Kristiania. Kanskje skjedde det under jobbetida, fra 1914 til -20?. Da førte 1. verdenskrig til bonanza på Oslo Børs – og grunnleggelsen av mange store formuer, særlig innen shipping

Ifølge folketellinga fra 1926 bodde elektriker Hans Madsen i Mustads bolig nummer 5 i Midtoddveien på Kjelsås. Han flytta inn i Kjelsåsveien 118, noen hundre meter nærmere sentrum, i 1926. Og det stemmer godt med at byggemeldinga ble godkjent i januar 1925.

I folketellinga i 1935 var han blitt kolonialkjøpmann. Han hadde butikk i Trondheimsveien 152. Ifølge adresseboken holdt noe som het Trondhjemsveiens Torvhall hus i trehuset som ble bygd i 1900. Det kan ha vært Madsen som eide og/eller drev den.

Penger

I skatteprotokollen for 1924-25 står Madsen med en forventa inntekt på 6000 kroner og ingen formue. Det stemmer ikke så godt med at han bygde et hus som i januar 1926 fikk en branntakst på 80.000 kroner, 13 ganger årslønna.

Hvor fikk Madsen penger fra? Kan det ha vært fra matvarebutikken på Sofienberg?

Noen mener å vite at det ikke var Madsen som betalte for huset, det skal angivelig Jens Evensen ha gjort. Han var en kreativ og sosialt innstilt slakter på Grønland som fra enkle kår bygde seg opp til å bli en stor kjøpmann. Den senere havrettsministeren med samme navn, var hans sønn. Kanskje var Evensen i en form for kompaniskap med Madsen? Kanskje drev Madsen butikken for Evensen?

Vi vet ikke.

Noen hevder at det egentlig var Evensen som ønska seg Borgen, at han skulle bruke den som representasjonsbolig. Det stemmer svært godt med huset, men svært dårlig med tomta. Hvorfor i all verden plassere en gedigen kopi av et italiensk renessansepalass som representasjonsbolig utpå jordet? På bildet under skimtes Borgen langt borte på et meget landlig Grefsenplatå.


Pengelotteriet?

En annen teori er at Madsen var en av mange som gjorde et klipp i jobbetida, og skaffa seg en formue som han ikke mistet i krakket i 1920.

Det kan hende, og det er en teori som er i nær familie med den forklaringen Celine Arentz Ulleberg, vi kommer tilbake til henne, har hørt: Han vant en stor gevinst i et lotteri, og fikk råd til å realisere sitt livs drøm. Siden dette var lenge før Norsk Tipping kom i gang (1947), kan han ha stukket av med en toppgevinst i Pengelotteriet som ble innført i 1912. Det er en mulighet, men Norges Bank, som sto for lotteriet, har i dag ingen oversikt over hvem som dro hjem store premier tidlig på 1920-tallet.

Familien

Madsen var gift med Rigmor Adele. Hun var født i 1890 og var med fra Danmark. De hadde to døtre, Ruth Tove, som ble født i 1912. Det er uvisst hvor vakker hun var, men hun hadde en mye yngre søster som het Sol. Hun ble født i 1931, og hun var ualminnelig vakker.

Solbjørg Iversen husker henne: – Med sitt lange lyse hår var hun så pen at vi kalte henne Prinsessa.

Sol utdanna seg til lærer og gifta seg med en annen lærer, en vestlending som het Tveit, på Kjelsås skole. De flyttet til Årvoll og de var lenge aktive som ledere i en speider’n på Kjelsås.

Det er uvisst om det er noe hold i ryktet om at familien Madsen også hadde en sønn som – tragisk nok – ble drept etter et uheldig sammenstøt med hest og vogn i veien utenfor huset. Angivelig drev familien med spiritistiske seanser oppe i et eget rom i tårnet. Det bidro sjølsagt til å gjøre huset enda mer mystisk. Men ryktet om at levningene av sønnen ble støpt ned i husets vinkjeller, kan vi avvise.

– Ja, det er umulig. Den vinkjelleren var det min stefar som støpte flere år etter at vi kjøpte huset. Men hva som var under vinkjelleren, i kjellergulvet, det vet ikke jeg noe om, sier Arentz Ulleberg som flytta inn i huset i 1963 da hennes foreldre kjøpte det av Madsen.

Spiritister

Ryktet forteller også at bakgrunnen for de spiritistiske seansene i Borgen var et ønske om å få kontakt med den avdøde sønnen.

– Jeg vet at de var spiritister og holdt seanser i et spesielt rom i huset, men om de fikk kontakt med sønnen, det er jeg mer usikker på, sier Tore Dengin, en av få som kom innafor den tette hekken og besøkte Madsens. Da han gikk i 4. klasse, ble han invitert inn etter heltemodig å ha forsvart klassekamerat Sol mot ufordragelige mobbere på skoleveien.

– Jeg fikk saft og kjeks og det var hyggelig, men jeg benytta meg aldri av tilbudet om å komme tilbake. Det var noe mystisk ved huset, og de fleste gikk over på den andre siden av Kjelsåsveien når de passerte, minnes Dengin.

FAKTA

Spiritisme

…kommer av det latinske ordet spiritus som betyr ånd. Det er tro på at det finnes en åndeverden, og at det er mulig for mennesker å komme i kontakt med de avdødes ånder. Seanser, hvor deltagerne gjennom forskjellige ritualer skal komme i kontakt med avdøde mennesker, er ofte en sentral del. Spiritismen oppsto i 1848 da søstrene Margaret og Kate Fox fortalte om bankelyder de hørte i veggen hjemme i byen Hydesville utenfor New York. De hevdet at bankingen var signaler fra ånder, og at de kunne tydes. Et skjelett ble også funnet i husets kjeller. Søstrene reiste rundt i USA og holdt opptredener hvor de angivelig kommuniserte med de døde. Interessen for fenomenet økte, og det dukket opp stadig nye medier. Selv om søstrene i 1888 innrømmet at det hele var noe de hadde funnet på, levde spiritismen videre.

Kilde: Wikipedia

Mørkt og mystisk

Solbjørg Iversen minnes også at det var noe mystisk med Borgen. – Det var ikke bare at den ikke så ut som noen andre hus. Den var omgitt av en hekk som gjorde at det ikke var innsyn og så bodde den hemmelighetsfulle skjønnheten der. For oss småunger ble det enda mer spennende av at huset lå ved siden av politistasjonen som hadde arrest i et uthus i hagen.

Arentz Ulleberg har også forståelse for at huset ble oppfattet som annerledes, skremmende og skummelt så lenge Madsen bodde der. Samtidig kan hun avvise at familien svømte i penger.

– Tvert imot. Da vi kjøpte huset, var det nedslitt og hadde behov for omfattende oppussing. Så vidt jeg vet, bodde Madsens bare i første etasje, annen etasje sto tom. Der hadde de visst ikke råd til verken lys eller varme.

Når de som passerte huset om kvelden ofte kunne se et flakkende stearinlys oppe i et rom i tårnet hvor seansene skal ha pågått, over en helt mørklagt etasje, så var det kanskje ikke så rart mange syntes det var skremmende.

Selskapslokale

Men Arentz Ulleberg syntes aldri det var et skremmende sted å bo. –- Tvert imot, det var et fantastisk sted å bo. Og da far reiste sin vei, var det aldri snakk om annet enn at mor og jeg skulle fortsette å bo i huset. For at vi skulle klare det, vi hadde jo ikke penger, måtte vi utnytte det eneste vi hadde, huset. Mor starta opp med selskapslokale, vi arrangerte bryllup, konfirmasjoner, bursdager og annen selskapelighet. Vi kunne dekke på til 32 i annen etasje, og så var det bodega i kjelleren, hvor festdeltagerne måtte holde drikkevarer selv.

Og mor drev selskapslokale, uten utdannelse og uten annen bakgrunn enn mange år som hjemmeværende husmor?

– Ja, men matvanene var enkle på 60- og 70-tallet. Mor klarte å overtale de aller, aller fleste til å ta en treretters meny med rekecocktail, dyrestek og Pære Belle Helene. Den ble vi ganske gode på, minnes hun som sammen med venninner ofte serverte selskaper i huset.

Med serveringsvirksomheten ble Borgen åpna. Det endra folks holdninger til huset: – Noe av mystikken forsvant allerede da huset for første gang ble lagt ut for salg og det var visning, og enda mer da det ble åpna for servering. Da så vi at det ikke var noe mystisk oppe i tårnet, hvor det ble sagt at familien fikk kontakt med Sols avdøde bror. Når vi kom inn og så, så var det et ganske vanlig hus, sier Iversen.

Tårnet falt

I 1964/-65 skjedde det noe dramatisk med Rosenborgen. Den mista mye av sin ytre prakt. Tårnet ble kutta, og brystvernet ble tatt bort. Huset var ikke lenger fullt så mye borg, og det var mye mindre renessansepalass.

– Det var visst i fordi det ble fuktproblemer og -skader på grunn av de flate takene. De valgte den billigste og mest praktiske løsning på et problem, men mye av magien ved huset forsvant da tårnet ble kuttet, synes Dengin.

Og det har han rett i. Men samtidig er sikkerhet viktigere enn mystikk, og eierne hadde ikke så mye valg: – I forbindelse med at vi pussa opp og oppgraderte huset, så falt en del av tårnet rett og slett ned. Store steiner. Mine foreldre skjønte at det kunne være farlig, og bestemte seg for å kutte tårnet og brystvernet før det gjorde mer skade. Hva som var grunnen til at deler av tårnet datt ned vet jeg ikke. Det kan ha vært fuktskader, det kan ha vært årevis med dårlig vedlikehold, men det kan også ha vært bombingen 9. april 1940, sier Arentz Ulleberg.

Bomber?

Hun ble fortalt at tyske bombeflygere over Oslo på invasjonsdagen 9. april 1940 så den imponerende bygningen og skal ha tenkt at den må ha vært så viktig at de like gjerne kunne droppe noen bomber. Og at de gjorde det. Ingen traff selve huset, men flere bomber gikk ifølge det hun har hørt, av i hagen. De skapte rystelser som kan ha skada konstruksjonen slik at deler falt ned mer enn 20 år seinere.

Det høres rimelig ut, men er det sant? Neppe.

Verken lokalbefolkning eller krigshistorikere kjenner til bomber på Kjelsås 9. april 1940.

Men de har heller ikke hørt om dramatikken som angivelig skal ha utspilt seg i Borgen lenger ut i krigen.

– Jeg er blitt fortalt at kjelleren, som senere ble bygd om til vinkjeller, i en periode ble brukt til å skjule flyktninger. Folk som var jaga av tyskerne og på vei til sikkerhet i Sverige, skal ha blitt holdt skjult mens flukten ble planlagt, sier Morten Kjensli, som i 1980 kjøpte huset av Arentz og bodde der i 30 år.

Litt tidligere vurderte også Dengin et tilbud om å kjøpe det karakteristiske huset han hadde besøkt flere tiår tidligere. Sammen med partnere planla han å starte opp en eksklusiv restaurant eller klubb i Rosenborgen: – Men prosjektet stoppa da det viste seg at huset var regulert som bolig. Serveringsvirksomheten var i alle år drevet uten de nødvendige tillatelser.

Dermed ble det verken eksklusiv klubb eller restaurant.

En romantisk drøm

Men, helt til slutt, hvorfor i all verden investerte Madsen en formue i et slottslignende hus på jordet på Kjelsås?

Og da kommer vi til en annen side ved huset som mange opplevde som skummelt og skremmende.

– Jeg opplevde det ikke sånn. Spesielt var det, og kanskje litt skummelt, men for meg var det først og fremst romantisk, sier Karin Granseth som vokste opp i nærheten av huset. Men hvorfor opplevde hun det som romantisk?

Og hun får støtte i en rikt illustrert artikkel i ukebladet Alle Kvinner fra 23. mai 1972. I en presentasjon av «Drømmeslottet under Grefsenåsen» beskriver ukebladet bygging av det lille slottet som «en eksplosjon av romantiske lengsler, lengsler etter andre tider, andre forhold, andre himmelstrøk». Og siden bladets fotograf, Jan van Deurs, bodde i huset, er det all grunn til å tro at bladet var godt orientert. Det skriver også at huset er «skapt av et strevsomt og forsiktig hverdagsmenneske som gjennom alle dager hadde holdt all ekstravaganse stramt borte fra sin ferd. Så dalte plutselig en stor pengesum ned til ham gjennom det store lodd i pengelotteriet!»

Så huset skønhetsraadet ikke likte, var – kanskje - rett og slett en helt alminnelig kjøpmanns livslange drøm som han fikk mulighet til å realisere da han vant det store loddet.

4,807 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle