Søk
  • steinerikkirkeboen

Hvor lenge gidder vi?

Internasjonale skimesterskap har vokst over alle bredder. Ski-VM setter i disse dager ny rekord med 24 øvelser på programmet. Veksten skyldes at det lønner seg for noen, men hvor lenge orker vi å se så mange skirenn på TV at det stadig er god butikk?


Therese Johaug er ikke bare god til å gå på ski, hun er også proff på å få fram alle sine sponsorer. Det er også en viktig egenskap i VM.


Det begynte beskjedent i et bortgjemt tsjekkoslovakisk dalføre i 1925. Ingen ante at det var et VM, mesterskapet fikk VM-status først i 1937. Første gang sto hopp – som ikke ble egen øvelse i norgesmesterskapet før i 1933 - kombinert og to langrenn på programmet. Og sånn var det helt til 1933. Da kom langrennsstafett på programmet. Så var de fem

Så kom kvinnene

Og sånn var det helt til 1952 . OL i Oslo hadde også status som VM på ski, og da skjedde en revolusjon. Så langt hadde VM på ski vært en mannegreie, nå kom kvinnene med. 10 km for kvinner ble VM-øvelse nummer seks. Og så begynte det å balle på seg.

Og det har det gjort i den grad at det i Oberstdorf er 24 øvelser på programmet. Mens det bare var ett hopprenn helt til og med 1960, storbakken kom inn på programmet i 1962, er det i år syv hopprenn i tillegg til fire kvalifiseringer som også er gjort til et slags TV-program til tross for at de ikke handler om annet enn å skille ut de 50 som skal få være med i neste dags renn. Av alle rare konkurranser folk er villige til å se på TV tar kanskje hopp kvalifisering kaka. Spenningen er knytta til hvem som klarer å være blant de 50 beste. Hvem som vinner spiller ingen rolle.

Skiskyting

Skiskyting har selvfølgelig gått gjennom den samme utviklinga. De fikk sitt VM i først i 1958. På programmet i Saalfelden, Østerrike sto 20 km og noe som ble kalt lagkonkurranse. Den besto i at tidene til de fire beste løperne fra hvert land ble lagt sammen, og så ble det én øvelse til to gullmuligheter. Den avgikk ved en stille død allerede i 1965. Året etter kom stafett inn.

I 1984 kom kvinnene på programmet med et par øvelser. Og så begynte det å balle på seg.

Den siste øvelsen kom inn i Østersund for to år siden og heter, pussig nok, mixed stafett singel. To utøvere går annenhver gang i til sammen fire etapper. Dermed blir det på en måte både singel og stafett...

Skiskytterne har klart å kombinere skyting og langrenn på så mange måter at de får et konkurranseprogram med seks øvelser for hvert kjønn og i tillegg to mixed-øvelser.

De to øvelsen det begynte med, er bitt til 14. Og det blir det mye TV-tid av. Og TV-tid er et annet ord for penger. Så lenge noen gidder å se på.

For det er det veksten i øvelser egentlig handler det om, mye penger og litt prestisje. Katalysatoren er TV som kobler utøvere og arenaer proppa med reklame med millioner av TV-seere. Og i tillegg betaler stadig mer for å få lov til å gjøre det.

Skiheltene skal selvfølgelig ikke drikke alt det som står på bordet foran dem. Flaskene skal komme med på bildene - med etiketten rett vei for at sponsorene skal få valuta for pengene.


Uoffisiell øvelse: Flaskevifting

En ting er selve konkurransen, det morsomste er etterpå. Da skal utøverne fortelle om hva de følte og hvorfor det gikk som det gikk eller hvorfor det ikke gjorde det. De svarer ofte i hytt og vær. Det er ikke bare fordi de er slitne, de må også konsentrere seg intenst med å få fram flest mulige sponsormerker i TV-bildet. De er blitt ganske gode, og klarer lett å få både ski, staver og drikkeflaske inn i bildet i tillegg til alle reklamemerkene de har på lue, hansker og alle andre steder hvor det er mulig å feste reklamemerker.

Og slik går no’ dagan. Jo flere renn, jo mer attraktivt innhold som TV-kanalene betaler mer og mer for, jo mer tid til å vise fram sponsormerkene på arenaen, i løype og på utøvere. Å arrangere to – eller 14 – konkurranser koster ikke så mye mer enn å arrangere én. Dermed blir det god butikk å arrangere flere renn. Så lenge de er så spennende at folk gidder å se. Det er langrenns problem.

Hvor langt kan utviklinga gå? Det avhenger av deg og meg og alle andre som bruker fine vinterdager til å se på utøvere som presser så mange reklamemerker på oss som de bare makter. Faller vi fra, så rakner hele konseptet.

Boikott

Kanskje holder det hvis du og riktig mange andre får det som meg, at du boikotter drikkevannet Isklar fordi du er så utrolig lei av at skiløpere, «tilfeldigvis» står og vifter med flaska rundt nesa si og har mest oppmerksomhet på at etiketten kommer i TV-bildet, mens de intervjues


66 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle