Søk
  • steinerikkirkeboen

Kronprins Olav hoppa, dronning Maud skalv i mamelukkene

Oppdatert: feb. 1

Den første nydalsbakken ble tatt av toget, den andre lå for langt og ulendt unna. Dermed måtte nydølene ut på leiting etter en ny bakke. Denne gang gikk de ikke langt. De gikk bare over bekken. Der fant de bakken. En ny og større bakke - jakten på stadig lenger svev er ikke en nymotens greie i hoppsporten.

IKKE RART MANGE KJENTE SUGET I MAGAN NÅR DE KLATRE TIL TOPPS I NYDALS-BAKKEN. MARIDALSBUSSEN BLE LITEN UNDER BAKKENS MEKTIGE OG FRYKTEDE STILLAS. FOTO. Historielaget Grefsen- Kjelsås - Nydalen


Ørlite grann opp på den andre sida av Akerselva for den gamle Mesterbakken, bygde de det som ble Nydalsbakken. I 1914 sto den klar. I mange år var det en sentral bakke i norsk hoppsport, Nydalsrennet satte den ettertrykkelig på kartet. Lenge var det bare holmenkollrennet som var større.

Rett i elva

Grunnen til at det tok så lang tid å velge den åpenbare løsningen for Nydalens Skiklubs bakke, var at det var en hake ved den; bakken endte lukt i elva. Det løste man ved å bygge ei bru av trærne som måtte vike for bakken, som slette over Akerselva.

I åpningsrennet 24. januar 1914 så 10.000 tilskuere (!) at ble det satt bakkerekord med 32 meter.

Men løsningene med en lem over elva og et trestillas, som i 1922 ble satt opp på nedsida av Maridalsveien og ikke var stort nok til å gi veldig god fart, var ikke god.

Jobbe, jobbe

Dermed var det i gang med dugnadsarbeid igjen. I 1925 bygde nydølene en skikkelig, tids-messig hoppbakke. Lemmen ble erstatta av ei støpt betongbro, et hundretalls tonn med betong ble trilla ned til bånn av juvet med trillebår og håndkraft. Det er lagt ned mange dugnadstimer i norske hoppbakker…

I den andre enden av bakken kjøpte man gården på den andre sida av Maridals- DET ER LAGT NED NOEN DUGNADSTIMER veien («Fredheim» eller «Skibakkegården»). I NORSKE HOPPBAKKER. NYDALSBAKKEN ER Der ble det lagd et stillas-byggesett som IKKE NOE UNNTAK. FOTO: Historielaget GKN ble satt opp til rennet hvert år og tatt ned etterpå, og som strakte seg over Maridals-veien. Men etter noen år med dette stillaset ble man lei, og bygde et digert, permanent stillas som raget over Maridalsveien. Det var 12 meter høyt, og veien passerte i en åpning som var fem meter høy og 15 meter bred. Det sto klart til rennet i 1929, og ga så stor fart når de kasta seg ut fra det fire meter høye hoppet at bakkerekorden ble flytta ned til 50,5 meter – like langt som i Holmenkollbakken på samme tid.

Det var ikke få unggutter som hadde rimelig høy puls både første og andre gangen de skulle opp til manndomsprøven, og prøve seg i den bakken. Den var virkelig tøff. Fallprosenten var høy, og mange pådro seg alvorlige bruddskader etter å ha tapt kampen mot bakken, og falt forkjært.

Kongelig

Da kronprins Olav, som deltok i rennet i 1921, skulle sette utfor, skal dronning Maud, som var til stede i bakken, ha uttalt: «Nu skjelver Moderen i mamelukkene».

Snilt målebånd

I den nye Nydalsbakken kunne man hoppe over 50 meter ned det stupbratte juvet, bakkerekorden endte til slutt på 53,5 meter. Ved minst en anledning ble det målt lengder helt ned til 60 meter, men da grep en av tidas stor helter, Thorleif Schjelderup, pennen fatt og tok et kraftig oppgjør med lengdemålinga i Nydalsbakken i avisa. Han mente de må ha lagt målebåndet langt inne på hoppet.

De som syntes det ble for langt og for skummelt å hoppe i den store bakken, IKKE SÅ RART AT DRONNINGEN SKALV I hadde et alternativ ved siden av. MAMELUKKENE DA TRONARVINGEN SATTE - Der lå «Lille Nydal’n» den hadde skaufart

UTFOR HER. FOTO: Historielaget GKN og et mer beskjedent trehopp. Men den var nesten like skummel. Unnarennet var veldig bratt, og hvis du gikk helt opp til trafostasonen som sto langt oppe i lia, så fikk du stor fart, minnes Nydalen-veteranen, Odd Fløimo.

Skrapte sammen snø

Bare Holmenkollen raget over bakken i status, og det årlige Nydalsrennet, som vanligvis ble arrangert i slutten av januar, da gufset i den trange elvedalen var på sitt aller kaldeste, trakk store stjerner og mye folk.

Men også i tidligere tider hendte det at vinteren ikke var så vinterlig, og snøen uteble. Det trengtes mye snø for å gi stupet en slags bakkeprofil. Da ble hester og vogner hyra inn fra Lillo Gård. De henta snø fra Maridalsvannet, fra snøkantene på Grefsen stadion og andre steder hvor det var snø å finne og la grunnlaget for en begivenhet som trakk tusenvis av tilskuere. I 1921 deltok altså selveste kronprins Olav i rennet.

Spartakiadene - arbeideridrettens OL

To ganger, i 1928 og i -36, ble vinter-spartakiaden arrangert i Oslo. Spartak-iaden var arbeideridrettens alternativ til de borgerliges olympiske leker.

I 1928 sto bryting og boksing på program-met i tillegg til ski og skøyter, mens det i 1936 var «635 deltagere, derav 5 russere, 6 finner og 3 svensker». I antall deltakere var spartakiaden like stor som vinter-OL, men det skyldtes de mange nordmennene. Til Hitlers propagandaarrangement kom det utøvere fra 28 nasjoner. Spartakiaden var en lillebror med deltakere fra fire nasjoner. Men hopprennet ble både i 1928 og -36 lagt til Nydalsbakken.

«Bare» hopprenn for første gang

I 1933 skreiv bakken seg inn i skihistorien igjen ved at det for første gang ble arrangert spesialhopprenn i ski-NM (Hovedlandsrennet). For første gang ble det mulig å bli norgesmester på ski uten å gå langrenn, til da var det bare utdelt medaljer i kombinert og langrenn.

Forslag om et slikt renn ble først fremma i 1910, men skitinget sa nei seks ganger før det historiske rennet i Nydalsbakken i 1933. Norske skiledere har tradisjonelt ikke vært spesielt opptatt av endring, og har aldri vært typer som kaster seg rundt uten videre. De endra ikke ski- og hoppsporten over hals og hode, det skulle nøye vurderinger til.

Upopulær bakke

Det årlige rennet var en stor begivenhet og Nydalsbakken var både veletablert og velkjent. Men populær var den ikke. Derfor ble den relativt lite brukt. Det var lite trening og aktivitet i den.

- Vi trente litt der, men bakken var ikke noe god å hoppe i, og ble stort sett bare brukt i forbindelse med rennet, som var en stor begivenhet, minnes Reidar Otto Ullevålseter.

En voldsom fart i ovarennet, et fire meter høyt hopp som sendte hopperne himmelhøyt før de falt ned i et stupbratt unnarenn ned i elvejuvet, gjorde Nydalsbakken til et skummelt sted å hoppe.

Under krigen og i åra etter var Kollbakkene mye mer populære til hverdags for lokale hopphelter.

- Men etter at den var satt i stand til rennet, ble Nydalsbakken brukt. Den ble ofte leid ut til andre klubber som arrangerte renn der, sier Fløimo.

EN DRISTIG MANN STUPER NED MOT NYDALSBAKKENS BUNN . TILSKUERE STÅR PÅ TOGLINJA. DET VAR IKKE NOE PROBLEM I 1918. FOTO: Historielaget/Anders B.Wilse


Frøkensport

Men selv om bakken var skummel, skremte den ikke mellomkrigstidas største hoppyndlinger, hoppjentene Johanne Kolstad og Hilda «Nusse» Braskerud fra Nordre Land.

Formannen i Skiforeningen, major Finn Quale, var en mann av den gamle skolen som ikke ville ha noe sirkus i sin bakke og det skulle slett ikke bæres kvinnelik ut av den! Holmenkollen skulle ikke forringes, jentene fikk hoppe andre steder. Han nektet de populære hoppjentene – som også var på omfattende turneer i USA, å delta i hans bakke, i Holmenkollrennet. Det vakte stor forargelse, men major Quale brød seg ikke om folkelig misnøye og hatske leserbrev.

I Nydalsbakken fikk jentene heller ikke delta i rennet – hopping var jo tross alt en guttegreie – men de fikk vise seg fram før det ordinære rennet i 1931. 6000 tilskuere kom for å overvære begivenheten, og de fikk se Johanne hoppe 40 meter og «Nusse» litt kortere.

Men publikumsmessig var det bare småtterier; under rennet i 1946, det første etter krigen, var Kong Haakon tilbake i Nydalen. Det var han sammen med 20.000 tilskuere.

Nedtur

Men deretter gikk det utforbakke. Tida løp fra den gamle storheten. Fra å ha vært en av landets største bakker, ble den etter hvert ganske ordinær; i 1947 passerte bakkerekorden 70 metersmerket i Holmenkollbakken. Men i det trange, NYDALSBAKKEN PYNTA TIL FEST I 1936. VAIA bratte elvejuvet i Nydalen var det ingen DET NORSKE FLAGG UNDER SPARTAKIADEN? muligheter for utvidelser. I 1953 ble Ny-

FOTO: Historielaget Grefsen - Kjelsås -Nydalen dalsrennet arrangert for siste gang. Den gamle bakken tilfredsstilte ikke lenger tidas krav, og to år etter, i 1955 – noen sier 1957 –- ble det imponerende stillaset over Maridalsveien revet.

Torbjørn Ruste, broren til Ivar som noen vil huske fra Husker du? på NRK-skjermen på 70-tallet, var den siste storhopperen i Nydalen, som i dag er stor i orientering. I 1954/55 vant Ruste to renn i Hoppuka, men falt fra en strålende sammenlagtplassering i Bischofshofen. Han forsvant ut av hopptoppen med 50-tallet. Det samme gjorde Nydalens Skiklub.

Guttebakke

Men bakken var ikke død, den ble bare krympa. Et nytt stillas i stål – eller kanskje det var jern, i hvert fall noe av metall som holdt – ble reist på nedsida av Maridalsveien. Hoppet ble flytta lenger ned og fram. I mindre forhold gikk livet videre i Nydalsbakken. Selv om det ikke

var det samme som før. Den gamle storheten ble justert ned til å bli en guttebakke.

– Men vi hadde mange gode guttehopper i flere år framover, minnes Odd Fløimo.

– Jeg var den siste hopperen i Nydalen, sier Ulf André Johansen (1967). Han vokste opp i Maridalen og vant mange mange premier for Nydalen. Så ble det slutt.

Siste mann

– Ja, da jeg ble den eneste, og måtte tråkke og preppe hele bakken før jeg kunne begynne å trene, så var det ikke så moro lenger, minnes Johansen.

Da var vi sannsynligvis så vidt kommet inn på 80-tallet. Men Juniorbakken ble stående enda noen år.

Da endte den sitt liv på Nesodden. I hvert fall var det noen derfra som kjøpte hele sulamitten, og som plukka ned bakken og dommertribunen og tok det med seg til Nesodden.

Hva som så skjedde har ikke noe i denne historien å gjøre.

Hoppa fra bakke til bakke

Nydalsbakken var kongen, men det var et GUTTEBAKKEN. FOTO: Ukjent helt hoff av andre, små bakker i Nydalen. M Mesterbakken var tatt av toget men unggutter hoppa fortsatt i unnarennet på bakken. Ved Spigerverket var det en guttebakke som ble kalt Guettlerbakken som til og med fikk stillas etter hvert, og som Ronny Ramberg har finni spor etter under broa som fører Ring 3 over Akerselva. Og det var mange flere.

- Det var livet, det, minnes Fløimo. – Å gå fra bakke til bakke hele dagen med kompiser og ta ett hopp her og to der.

Minnene består

Nesten alle spor etter den gamle hoppbakken er borte. I tillegg til en åpning i krattet i skråningen er det to minner igjen etter bakken. Det ene er

busstoppet i Maridalsveien som fremdeles heter Skibakken, og det andre er trappa. Den gamle, morkne tretrappa hvor så

mange skihoppere har slitt seg opp med tunge ski på skulderen og lua kjekt på snei, ble spist av tidas tann. Til slutt gikk det sålangt at den var dyr å reparere men billig å fjerne.

Det ordna kommunen i 2010.

Etter kraftige, lokale protester kom ei ny trapp på plass i 2018. Den gjør det enklere å komme både opp og ned den stupbratte lia mellom Maridalsveien og Akerselva – og den er blitt en veldig populær treningsarena. Mn unggutter med ski på nakken er aldri mer å se der.


423 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle