Søk
  • steinerikkirkeboen

Linderudkollen – lange svev og kalde bad

Med sine fem bakker fra K10 til K70 er Linderudkollen Oslos nest største hoppanlegg. Det er også kommet et moderne langrennsanlegg i arbeideridrettens gamle bastion.

DE TRE STØRSTE BAKKENE I LINDERUDKOLLEN K39, K54 og K70


I mellomkrigstida var norsk idrett delt i to, den borgerlige idretten og arbeidernes AIF fra 1924. Frontene var knallharde, det var ikke snakk om at løpere fra arbeiderklubber fikk - eller ville - hoppe i borgerlige hoppbakker. Siden arbeiderklubbene var ferske og uten bakker, ble det dårlig med hopping i arbeideridretten i Oslo.

Det løsna litt først på 1930-tallet. Da bytta idrettslaget på Grorud side og tok med seg bakken sin, Ravnkollbakken. Samtidig, i 1931, fikk AIF bygd en bakke på Linderudkollen.

Dit gikk det da bare sti og løype , ingen vei. Det la ingen demper på noe.

Arbeiderbakke

Arne Aas som vokste opp på Solem- skogen, husker hvor stas det var. I ei tid da kommunen prioriterte helt andre ting enn å preppe bakker, måtte hoppsugne unggutter klare seg sjøl. Og det gjorde de.

– Vi føyk rundt i skauen og skrapte sammen da den første snøen kom. Vi samla den i sekker og på bølgeblikkplater HAROLD SVENDSEN I STILFULLT SVEV I 1948 og dro og bar den bort i den nest største FOTO: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen bakken i Linderudkollen. Det gjaldt å få den hoppklar så fort som mulig.

I dag ordner kommuneansatte biffen med store maskiner.

Bakker kom, bakker gikk

I den første bakken, som lå der den store bakken ligger i dag, kunne de hoppe 50 meter. I 1959 ble den bygd ut til 60-meters bakke. Men midt på 30-tallet kom bakke nummer to. Der kunne de dristigste hoppe 40 meter i en bakke med skaufart, ikke stillas. Den lå på den

andre sida av dagens sportsstue, akkurat der hvor det står et lite spisst pumpehus i veikanten (bildet). Oppi lia er det mulig å skimte restene av en steinsatt kul. Bakken ble revet, og erstatta av en alpinbakke, selvfølgelig uten heis og preppemaskin. Folk var gode til å tråkke i de dager. I dag er alt grodd igjen.

På den andre sida av Kapteinsputten kom liten guttebakke. Det yrte av liv og hopping hele vinteren.

'«Linderudalliansen» Etter krigen overtok «Linderudalliansen», de tre tidligere AIF-lagene Rosenhoff, Vidar og Oslo-Ørn, ansvaret for å drive «Linderudkollen Idrettsanlegg».

De reiv de to minste bakkene og fikk bygd en 30 og 40 meters bakke som fikk felles slette med storbakken. Og så fikk de bygd ei sportsstue med peisestue, og totalt 32 sengeplasser. I et anneks var det ytterligere 26 senger.

Dette var altfor mye å drifte for tre små idrettslag. Men på et vis gikk det, selv om de vakla under børa. Helt fram til 1973. Da overtok Oslo kommune. Den investerte 1,8 millioner kroner, rusta opp sportssuta og storbakken som ble K70-bakke.

Moderne anlegg

Men tidens tann bryr seg ikke om hvem som eier, den gnager ubønnhørlig. Tidlig på 90-tallet var stillaset i 70-meteren så LINDERUDKOLLEN -46. FOTO: Historielaget slitent at noe dramatisk måtte gjøres. I 1993 foreslo Skogvesenet å rehabilitere hele anlegget for seks millioner. Men som vanlig var det ikke så lett. Først på kommunens 98-budsjett kom det penger til nytt stillas. Det gamle ble revet i juni -98.

Klokka 12.10 lørdag 20. januar 1999 kunne Steffen Gjessing sette de første spor i den splitter nye K70-bakken som i dag har en bakkerekord på 80,5 meter.

I dag er er Linderudkollen et moderne hoppanlegg med fem bakker, fire er for tida i bruk, i størrelse K10 til K70, K40 er plastbakke, heis og kunstsnøanlegg.

TIL STOR GLEDE FOR LOKALBEFOLKNINGEN VAR LINDERUDKOLLEN EN POPULÆR ARENA FOR ISBADING I MANGE ÅR. FOTO: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen

Mangelvare: Hoppere

Problemet er å skaffe unge hoppere. For mens det yrer av unge og eldre ski-

løpere i langrennsløypene som byr på

kunstsnøforhold hele vinteren, er aktiviteten i hoppbakkene mindre hektisk. For å si det diplomatisk.

De to minste bakkene (K10 og K20) har kommunen slutta å preppe. Siden ingen lenger gidder tråkke hoppbakker i "verdens rikeste land", ligger de to bakkene, som er perfekte for nybegynnere, nesnødd og uberørte. De er erstatta av to snøhopp som er bygd i unnarennet på K54. Dermed er de bedre integrert i anlegget, go det blir litt liv i den ene bakken som vanligvis ikke er i bruk.

Bakkene i Linderudkollen

K70 - Bakkerekord: 80,5m

K54 - Bakkerekord: 57,5m (ikke i bruk)

K39 - Bakkerekord: 44,5m (plastbakke)

DE TO MINSTE BAKKENE ER ERSTATTA AV K18 - Bakkerekord: 19 m

SNØHOPP I K54, MIDT I ANLEGGET. K10- ?

Snowboardfesten som snødde ned

Linderudkollen har husa både junior-NM på ski og ei rekke andre renn, men ingenting overgår da Terje Håkonsen tok med seg Arctic Challenge og rykka inn i 2009 (bildet). De bygde opp et 15 meter høyt stillas på kulen i den store bakken, og et ti meter høyt hopp

(quarterpipe) på sletta. Ingen var opptatt av å hoppe langt, det var fullt fokus på å hoppe høyt.

Verdenseliten rykka inn. Målet var å sette verdensrekord på monsterhoppet. Men et kraftig snøvær gjorde at publikum svikta og den beste hopperen «bare» kom 6,5 meter over det ti meter høye hoppet – drømmen var at noen skulle klare å flytte verdensrekorden over ti metersmerket.

572 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle