Søk
  • steinerikkirkeboen

SANGERHALLEN – fra festhall til lagerskur

Oppdatert: mars 16

Like før du kommer til Hammeren bru i Maridalen står et stort, rødmalt skur på venstre hånd helt inntil veien. Det ser helt alminnelig ut. Skinnet bedrar.

TILSYNELATENDE ET HELT VANLIG LAGERSKUR I VEIKANTEN. TILSYNELATENDE...


«Her ville ikke kong Haakon kjent seg igjen», er det første som slår meg når Trygve Juhl-Beck finner fram nøkkelknippet og låser meg inn i det som en gang var en stor, staselig festsal. Jeg forventa ikke at det skulle være pynta som i 1914, men jeg hadde trudd at det i det minste var en stor, luftig, høyloftet sal. Jeg tok feil, den er tvert imot prega av ombygninger og tilpasninger, det er tett og trangt med trapper og vegger og kontorer og ting stabla bort over alt. Det er umulig å forestille seg flere tusen samla til fest her inne.

Men en gang var det helt annerledes.

EN GANG VAR DET ANONYME SKURET ET FESTLOKALE. BILDET ER FRA ÅPNINGEN AV JUBILEUMSUTSTILLINGEN I 1914. DEN SKJEDDE I SANGERHALLEN. FOTO: Oslo museum


Seriøs

15. mai 1914 åpna jubileumsutstillingen i Frognerparken i den skuret som nettopp har skuffa meg. Den dagen for nesten 107 år siden, var det rigga til fest. Utstillingen var en storstilt feiring av forsamlinga på Eidsvoll hundre år tidligere og grunnloven den vedtok. En midlertidig «by» med 216 bygninger (!) som tok to år å bygge og som skulle stå i fem måneder, ble reist på Frognerjordene. Ti år seinere fikk Gustav Vigeland gyve løs på de samme jordene og befolke dem med sine skulpturer, men det er en annen historie.

Hundreårsmarkeringa skulle fremstå som verdig og seriøs. Hallene ble bygd i streng jugendstil, og det hele skulle inngi seriøsitet og nærmest andektighet. Hovedpoenget var å vise Norges utvikling fra bondesamfunn til en moderne industrinasjon. Det var utstillinger av alle sider ved norsk nærings- og samfunnsliv. Landbruk, skogbruk, håndverk, industri, kunst, idrett og friluftsliv ble presentert på Frognerjordene mens fiske og sjøfart fikk vise seg fram nede i Frognerkilen gjennom hele sommeren.

... og populær

Men man skulle også tiltrekke seg folket og tjene penger. Derfor ble det anlagt en «underholdningsavdeling» i Jubileumsutstillingen, i det hjørnet hvor tennisbanene i Frognerparken ligger i dag. Og den trakk folk! Mellom halvannen og to millioner mennesker besøkte utstillingen i tida fra 15. mai til 11. oktober 1914. Publikumsrekorden ble satt på avslutningsdagen. Da var 120.000 innom. Kristiania hadde rundt 250.000 innbyggere i 1914.

I dag ville den vært så politisk ukorrekt som den kan bli, men i 1914 ble «negerlandsbyen» utstillingas aller største attraksjon. Den var befolka med 80 afrikanere som angivelig kom fra Kongo, men i realiteten var fra Senegal. De bodde i basthytter og var akkurat så eksotiske som man forestilte seg Afrika. Landsbyen tok luven fra både karuseller, berg- og dalbane, to formidable tårn, en sangerhall og mye annet.

Festhall for store begivenheter

Åpningen av utstillingen skjedde i den store Sangerhallen. Den hadde samla det som var av fiff i den unge nasjonen, med kong Haakon i spissen. Statsrådene var der, stortingsrepresentantene, Høyesteretts medlemmer, alle (?) landets ordførere og en haug andre viktige personer fra blant annet diplomatiet og akademia var samla i den store, pyntede A-MAGASINET HADDE EN REPORTASJE FRA hallen. Om kvelden ble det duka til SANGERHALLEN EN GANG PÅ 70-TALLET åpningsmiddag for 1400 gjester i den samme hallen.

Det var svært. Men det var bare begynnelsen. På den amerikanske nasjonaldagen, 4. juli, var det duka til 2600 gjester. Men selv ikke det var i nærheten av «banerekorden» i Sangerhallen. Den ble satt 28. juni. Dagen etter en sangermiddag med 2500 til bords var det duka for sangerball, og der var det ikke mindre enn 4000 gjester. Alle trykka inn i den samme hallen.

TRYGVE JUHL-BECK VISER INNSIDA AV DEN TIDLIGERE SANGERHALLEN. KONG HAAKON HADDE NEPPE KJENT SEG IGJEN. HER PLASSERER BYMILJØETATEN MYE DEN IKKE HAR PLASS TIL ANDRE STEDER.


Motsatt klassereise

Svære greier. Men alt har en ende, også jubileumsutstillinga. 11. oktober var det over, og de 216 byggverkene ble plukka ned. Det eneste som står igjen etter utstillinga er inngangspartiet til Frognerparken og bruen i Vigelandsanlegget. Alt annet ble fjerna. Noe ble kasta, mye ble gjenbrukt.

Sangerhallen sto lagra på Akershus festning i 12 år, fram til 1926. Da fortsatte den gamle stashallen sin motsatte klassereise. Fra festningen fortsatte nedturen til Skjerven gård i Maridalen. Der ble den en gang så staselige festhallen satt opp igjen.

Men denne gangen kom verken konge eller ambassadører. Det var neppe noen åpningsfest, nå var den gamle stashallen redusert til lager og verksted for det kommunale skogvesenet som holdt til på den gamle gårdssaga. Og der står hallen fortsatt, diskret i veikanten og ser ut som et helt ordinært lagerskur, nesten hundre år senere. Men skogvesenet er det ikke lenger noe som heter i Oslo, i dag er det Bymiljøetaten som har lager, et lite snekkerverksted og litt av hvert annet som den ikke har plass til noe annet sted, i den gamle festhallen.

Sosialt og statusmessig har den opprinnelige Sangerhallens liv vært en sammenhengende nedtur. Men den har overlevd. Det alene gjør den historisk. Sangerhallen, som i dag står anonymt i veikanten i Maridalen, er kanskje den eneste, i hvert fall den mest prominente, av bygningene som ble satt opp til Jubileumsutstillinga i 1914 som fortsatt eksisterer og gjør nytte for seg.

Tenk på det neste gang du passerer det tilsynelatende så ordinære skuret i veikanten.

980 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle