Søk
  • steinerikkirkeboen

Var dette Markas aller første hytte?

For noen år siden var det noen som gjorde opptelling. De kom til at det var 3131 hytter i Marka. Kanskje var Jegersly i Lillomarka den aller første?

BILDET AV JEGERSLY FRA 1945 ER IKKE VELDIG GODT, MEN DET GIR ET INNTRYKK AV AT DET SOM KAN HA VÆRT MARKAS ELDSTE HYTTE, VAR EN IDYLL. FOTO: Historielaget Grefsen Kjelsås Nydalen


Nord i Aurevann i Lillomarka står en ganske intakt grunnmur og prøver å holde stand mot naturen. Foreløpig går det på et vis, takket være hjelp fra noen som har rydda litt i skogen rundt. Den slitne muren er alt som er igjen av det som kan ha vært den aller første privathytta i Oslomarka.

Ingen dro til skogs for moro skyld

I uminnelige tider har folk hatt behov for ly i Marka. Jegere og fisker trengte det. Kølbrennere, bærlukkere og tømmerhogere og andre grupper trengte ei hytte eller et sted å søke ly mellom arbeidsøktene.

Alle disse gruppene hadde en ting felles, de var ikke i Marka for moro skyld, de var mer eller mindre drivi av nød. De var der fordi det der var mulig å skaffe familien hus og mat. Ingen dro til skogs uten at de hadde noe der å gjøre.

Til skogs for moro skyld

Men så skjedde det noe. Den industrielle revolusjon kom til Akerselva og Christiania på 1840-tallet. Fra byen begynte ei ny gruppe å da til skogs på siste halvdel av 1800-tallet. Det var velsituerte borgere som rømte fra byens larm og ståk og forurensning. De dro ikke til skogs fordi de måtte, men fordi de ville. De søkte fred og ro og avslapping fra byen g villmarkopplevelser. Om vinteren dro de for å stå på ski, Christiania Skiklub bygde verdens første skihytte på Frønsvollen i 1885.

De var de første markaturistene. Ganske snart begynte den ferske, framvoksende arbeiderklassen å følge etter. Mange urbaniserte bygdegutter, og kanskje noen jenter,

rømte fra den møkkete og bråkete byen og ut blant skogens trær når de hadde anledning. Noen av dem gikk så langt og ville være så lenge i skogen at de ikke rakk hjem før det var sengetid. I tillegg til at det var hus under hver busk, kunne løsningen være å leie seg et rom på det lille som fantes av husmannsplasser og

En revolusjonerende idé

FORELØPIG HOLDER GRUNNMUREN TIL Johan Henrik Borrebæk (1860-1921) var DET SOM KAN MARKAS FØRSTE HYTTE ikke fornøyd med det. Den seinere , STAND, MEN NATUREN GIR SEG ALDRI... overrettssaksføreren, han var bare 20 år i

1880, var blant de første som gikk til skogs for moro skyld. Han likte det så godt at han kom på den pussige ideen at han ville ha seg hytte.

Det var en revolusjonerende idé, det var kanskje ingen andre som hadde kommet på den. Det sies at hytta til Borrebæk var den første privathytta i hele Marka. Den sto ferdig i 1880.

Heftye-villaen

Noen vil si at konsul og bankier Thomas Heftye var tidligere ute. Allerede i 1867, året før han stifta Den norske turistforening (DNT), fikk han bygd en villa oppe på Frognerseteren. Den har fått navn etter ham, men den var ment for alle. For selv om Heftye hadde mange fornemme besøkende i villaen sin, var den bygd for at hvermannsen skulle ha noe å gå etter – og til.

Villaen skulle være et turmål som skulle lokke Christianias befolkning ut i skog og mark. Han var opptatt av å få folket ut i skogen og naturen, konsulen.

Og det har han fått til i stor grad. Etter sterk vekst de siste åra, har DNT passert 300.000 medlemmer. Og villaen til grunnleggeren, Heftye-villaen, regnes som Norges første hytte. Men den er vel egentlig for voldsom til å gå inn i den kategorien?

Lillomarka

Tilbake til Borrebæk. Han var forut for sin tid, og føyk rundt i Marka fra unge år. Han skreiv til og med ei bok som sine turer. «Paa uvante stier» kom ut i 1903 og bidro til å sette ytterligere fart i «marka-turismen». (Du finner boka på www.bokhylla.no)

Noen få hundre meter fra Lilloseter, men 70 bratte meter lavere, fant han drømmetomta si. Den lå helt nord i Aurevann, ved en av Markas korteste bekker, den som renner fra Søndre Aurevannsputten til Aurevann. Den ga overrettssakføreren lett tilgang til friskt DER BEKKEN RENNER UT I AUREVANN, RETT vann.

NORD FOR PILA, LÅ JEGERSLY. Google maps Hytta hans ved Aurevann ble påbygd i 1890, og må i sin tid ha vært en relativt komfortabel base for turentusiasten og hans familie og venner. Den lå vakkert til med praktfull utsikt over Aurevann og åsene rundt.

INGENTING Å SI PÅ BORREBÆKS UTSIKT OVER AUREVANN.


Under krigen benytta Milorg Jegersly litt i sitt motstandsarbeid. Hytta brant ned i 1950, og ble aldri bygd opp igjen.

Hytte i strandkanten

Allerede i 1902 ble det bygd ei ny hytte ned mot vannet, men denne måtte rives på slutten av 1950-tallet fordi Breisjøen ble drikkevannskilde og Aurevann – og hytta – lå i vernesonen som skulle være ubebygd for å unngå forurensning av drikkevannet.

Nå er drikkevannsrestriksjonene oppheva i vakre Aurevann, og det er fritt fram for både bading og fisking. Men noe mer hyttebygging blir det neppe.

Borrebæk bygde også ei hytte – som fortsatt står – ved nordenden av Nordre Langvann.

BORREBÆK-HYTTA SOM FORTSATT STÅR. FOTO: Rolf Utgård

280 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle